Vinden blåser varme ord

 

 Dette er Bjørg Thohallsdottir sitt bilde. Hun er en fin formidler av bilder og gode ord.

Å skrive er for meg å folde ut vingene. Vise hvem jeg er.

Jeg elsker å skrive, men tenker at gåten ligger i det som noen allerede har skrevet og beskrevet. Å la seg rive med av en bok som har fascinerende innhold og glitrende språk. Å lese et dikt som beskriver de følelser og stemninger som jeg selv kjenner på. For meg er det rikdom og ren glede.

Jeg har delt mange dikt i blogginnleggene mine. Andres ord, som betyr mye for meg. Dette er en favoritt.

 

 

 

ORD OVER GRIND

Du går fram til mi inste grind,

og eg går òg fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

 

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som gjalt oss to.

Anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

 

Står du der ikkje ein dag eg kjem

felle det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

 

Så lenge eg veit du vil koma i blant

som no over knastande grus

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mitt hus.

 

– Halldis Moren Vesaas –

 

Nydelig beskrivelse av det å ha sitt eget, private rom, og samtidig vite at man har noen. Jeg leser det igjen og igjen. Alltid gir det meg noe nytt.

Det er det fine med poesi. Man kan tenke og tolke, og lese mellom linjene.

Jeg finner alltid noe nytt i Hans Børli sine skriverier.

 

VELSIGNET VÆRE

Velsignet være
de enkle ting,
de trofaste ting
som er stillferdig
hos oss i dagene,
og fyller dem med duft
som av hvitskurt tre.

God redskap i hendene,
grovt brød når du er sulten,
et ly mot uvær.

Noen som venter på deg
og hører at det er du
som trår i ganggulvet.

 

Det er sånn som mødre skal være, og som mamma er. Oser og øser omsorg og varme. Og formaner litt for mye. Hun er like tålmodig som jeg har blitt modig.

 

Sangtekster trykker jeg også til hjertet. Som denne.

 

Halvdan Sivertsen – Aleina

Så e du borte, så e det sant.
Sundslitt e bandan æ vet vi bandt.
Æ trudd du sku’ gro og bli fri her.
Æ trudd du sku’ leve og bli her.

Sakta sekunda, daga og netter.
Livet går videre, og æ følge etter

Så kan æ takke førr det du ga.
Leite frem lykka i det som va.
Men minna e dårlige våpen,
når sorga ligg naken og åpen.

Sakte sekunda, daga og netter.
Livet går videre, og æ følge etter.

Vis mæ en vei og ei åpen dør.
Hjelp mæ nu den som kan bær ei bør.
Kom ta mæ med, få mæ på beina.
Æ kan ikke klar det aleina.

Så e du borte, så e det sant.
Sundslitt e bandan æ vet vi bandt.
Æ trudd du sku gro og bli fri her.
Æ trudd du sku leve og bli her.

Sakte sekunda, daga og netter.
Livet går videre og æ følge etter

 

Jeg kjenner meg igjen. Når man ikke klarer det kunststykket å leve hele livet sammen. Likevel vil den andre alltid ha en plass i hjertet. Alltid.

Man er lei seg for det man ikke fikk til, og samtidig glad for alt nytt som skjer. Dagene mine er fulle av kontraster.

Det kommer alltid en ny dag, og jeg er takknemlig for at jeg får henge med på ferden.

 

MORGEN

Det er morgen igjen, vesle håp, 
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme,
selv om vi ser på det i all evighet.

– Kolbein Falkeid –

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Og om noen år er det kanskje dine dikt det refereres til? Du er jo utrolig flink til å skrive og beskrive 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg