Dans dotter mi

 

Jeg har en datter som har skjønt det mye tidligere enn sin mamma.  Hun har en annen personlighet, heldiggrisen. Bein i nesa og en vilje av stål. Ei som taler både meg og  Roma midt i mot. Jeg liker at hun er sånn, og jeg liker at jeg lar henne være sånn. 

Så fant jeg et nydelig dikt igjen, som beskriver dette. Selv måtte jeg bli veldig voksen før jeg turde. Og nå tør jeg hele tiden. Til og med den villeste av vennene synes jeg er helt på styr, men jeg ser at hun liker det.

 

 

Det er så deilig å si hva jeg mener, gjøre hva jeg vil, være i farta og skape mange planer i hverdagen.

Tankens kraft er stor. Da jeg var i den negative spiralen, så gikk det på liv og helse løs. Da var sønnen der og passet på. Han er den som legger merke til hvordan andre har det. Som tør å spørre hvordan det står til. Disse små tingene som er så viktig.

Positive tanker avler energi og livsglede. Det er jeg et lysende eksempel på. Jeg har jobbet hardt for den visdommen.

 

Jeg er tøff og forsiktig, sterk og svak. Vis meg en edderkopp, og jeg blir redd. Be meg være sykepleier, og følge en bruker hele veien, så henter jeg fram motet.

Be meg sende ungene ut i livet, og jeg lar dem fly, selv om hjertet dirrer litt. Jeg er bevisst på at de skal leve SITT liv, og velge sin egen vei. 

 

Du trur du kan flyg like høgt som ørna,

på alle spørsmål mein du at du har rett svar.

Men hvis du tenke dæ om, så vakker og så ung,

en liten føggelonge e du, søt og rar.

 

Æ har alltid visst at vingan villa bær dæ,

bort fra mæ og at æ mått stå igjen.

Ha æ lært dæ nåkka godt, va æ ærlig i stort og smått,

og kan æ sei æ gjor mitt beste lille venn.

– Åge Aleksandersen –

 

Så lenge jeg har gjort mitt beste, så må jeg stole på at deres egne vinger bærer.

Jeg er jo alltid her. Og gir dem luft under vingene.

1 kommentar

Siste innlegg