Lørdag kveld. Et glass vin, og mange ord som vil ut. Opp og fram i lyset. Å drikke vin er innenfor komfortsonen. Å bære hatt er utenfor.
For hver gang jeg tør noe nytt, så kommer jeg på noe annet jeg har lyst til å prøve.
Det er ikke alt som er så modig, sett med andres øyne, men for meg selv er det en drivkraft for utvikling.
Jeg gjemte så mange ord inni meg, som til slutt måtte ut. Ord avler ord, og det blir bare flere av dem. Denne bloggen måtte bli til.
En ventil for tanker og følelser. Jeg har fått så mange fine ord tilbake. Ord som piffer og puffer. Ord som gjør meg glad og sterk, ord som gjør at jeg vil skrive mer.
Jeg gleder meg over andres ord og andres poesi. Jeg nyter at noen er ordkunstnere. Jeg dykker ned i en god bok. Jeg funderer over et vakkert dikt.
❤️