Ikke har jeg funnet opp kruttet, og heller ikke lyspæra. Det har andre gjort før meg. Omsorgsgenet er mer fremtredende enn forskergenet. Det siste er ren mangelvare, men heldigvis ikke en mangelsykdom. Jeg lever godt uten.
Men jeg kan ikke leve uten lys og varme. Jeg vil se lyset, selv om jeg elsker mørket.
Jeg er ei kruttønne, som av og til eksploderer. Et minefelt, der jeg er mina.
Helst vil jeg bli husket for andre ting, for jeg kan aldri bli et vandrende leksikon. Hodet har ikke plass til å lagre sånne viktige saker, for det er så mye annet som tar opp plassen.
Saker som er mye viktigere.
Jeg vil bli husket for at jeg gjemte min egen høydeskrekk, og lot min klatremus-datter på fire år sitte øverst i en tretopp og rope : ” Hei mamma! Ser du meg?
” Ja, jeg ser deg. Så flink du er. “
Jeg vil bli husket for at jeg gjemte min egen reise-frykt, og sa til barna mine: ” Klart du skal reise. Reis og opplev. “
Jeg vil bli husket for at jeg så forbi det perfekte fleremillioners-huset, senket kravene, og lot barna være mye hjemme da de var små. Mindre luksus, og mer tid til å rusle rundt i pysj og bare være barn. Barn, med allverdens tid å ta av.
Det var luksus.
Jeg vil bli husket for at jeg tok barna på alvor, og aldri lot dem vinne en badmintonmatch fordi jeg liksom var dårligere enn dem.
Måtte den beste vinne, sa jeg.
Det tok ingen skade av, selv om tårene til minstemann spratt etter nederlaget….og nederlaget….og nederlaget. Helt til han vant, for da visste han at han var best.
Selvfølgelig var han best, for han vant en real kamp.
Denne diplomen er min, og helt sikkert ærlig fortjent.
For måtte den beste vinne, selv om jeg har lært dem at det å være best ikke alltid er det beste.
Det beste er å vise mot, og være tro mot seg selv. Leve livet sitt.
Det er ikke så viktig med karakterboka, så lenge du gjør en god karakter, som for meg betyr å være ekte.
Ekte ærlig, ekte snill og ekte sint.
Både jeg og min datter var ekte sint i dag, da jeg ville ha hjelp til husarbeid, og hun freste tilbake at jeg hadde støv på hjernen.
Vi står på barrikadene, og kjemper for det vi tror på.
Begge to.
Men jeg vil helst ikke bli husket for å ha støv på hjernen.