” Kom ikkje med heile sanningi,

kom ikkje med havet for min torste,

kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,

men kom med ein glimt, eit dogg, eit fjom,

slik fuglane ber med seg vassdropar fra lauget,

og vinden eit korn av salt. “

– Olav H Hauge –

 

Jeg samler på dikt slik man samler på perler i et kjede. Jeg trer på perle etter perle, i alle farger og fasonger. Til slutt gjenspeiler kjedet hele livet.

Jeg er veldig glad i Hauge sin lyrikk. Han sier mye, men med få ord. Som denne lille perlen:

 

” Du spør om det er vondt eller godt å leva.

Då svarer eg: JA! “

 

Som en elskelig gammel dame sa til meg i dag, da jeg besøkte henne:

” Hvordan har du det, vennen? Er du lykkelig forelsket og har det bra? Da må du nyte det. 

Det er ikke sikkert at det bare er ett menneske som er den rette. Det finnes så mange fine mennesker. Gjør dere hverandre bedre, så ta imot det. “

Klok dame.

Jeg tok et bilde av oss to, men fikk ikke lov til å vise det til noen. Hun mente hun så gammel ut. Typisk oss kvinner å være forfengelig, uansett alder.

Nydelig gammel dame. Det sa jeg til henne. Ikke at hun var gammel, men at hun er nydelig.

 

Det er heldigvis mest farger i perlekjedet. Og det finnes dikt for alle mine anledninger. For glede og sorg, for kjærlighet og tap, for vennskap og melankoli.

For alt.

Akkurat nå så kjenner jeg noen igjen, som lever med livets kontraster i hjertet. Glede og sorg. Hun er en kollega som jeg er glad i, og har stor respekt for.

Jeg er full av beundring over styrken hun henter fram. Noen får mer enn andre. Det er bare sånn det er, og ingenting vi rår over. Vi andre kan våge å være der.

Være nær, om det er det hun behøver.

Nettopp som disse diktene sier, så tror jeg at man får livet litt og litt, sånn at det ikke blir for tungt å bære.

Vi klarer ikke alt på en gang.

 

Det er tid for et glass vin, og tid for å være glad for det jeg har, og ikke har. Jeg er like glad for det jeg ikke har, som for det jeg har.

Selv om det høres merkelig ut.

Jeg kan slenge på meg joggeskoene og gå en måneskinnstur, etter vinglasset. Da er jeg myk som myrull og lett på tå.

Og med florlette tanker i hodet.

 

” Livet er ikke bare
titusen strevsomme steg
mot små mål.

Nei, livet er rikt nok til
å være bare sus i myrull. “

– Hans Børli –

 

 Heldigvis.