Menneska er så laga at dei vil forstå. Først all verda, og sia seg sjøl. Når ein så har stanga hovude imot veggen og ikkje forstår det grand, da råkar ein på det inste i seg: at ein vil tru på det ingen kan grunde ut.
– Olav Duun –
Jeg tror på så mye, og har trua. Jeg har livlig fantasi, og drømmer mye. Jeg burde ha en drømmefanger hengende på soverommet. En som kunne fange opp og drysse de gode drømmene over min sovende sjel. En som kunne fange opp, og gjerne beholde, marerittene og de slitsomme drømmene.
Jeg liker dette ordet: Drømmefanger.
Nå som jeg har lært å hekle, så skal jeg lage min egen drømmefanger. Jeg har trua på at jeg skal få det til. Hvis jeg ikke klarer det, så kan jeg jo alltid spørre en venn.
Det er denne:
Jeg er glad i ugler. De er smarte, underfundige, kloke og tenkende vesener. Akkurat sånn som jeg selv ønsker å være.
Man må alltid ha trua. Trua på at menneskene vil hverandre vel. Trua på at ting blir bedre. Trua på at etter regn kommer sol, eller omvendt. Vi behøver begge deler.
I kveld har jeg gått tur i piskende regn, og det var godt. Det renser både kropp og sjel. Alt flyter avgårde med regnet. Renner bort og vekk.
I dag snakket vi om holdninger på jobb. Bevisstgjøring på hvordan vi innvirker på hverandres hverdag. Så mye bedre det er å starte dagen med et HEI enn med et HUFF.
Det er lov å være trist og lei. Det er lov å si at man sliter, eller er møkka lei. Noen ganger må det bare ut, og det er noe helt annet enn den huffingen vi snakket om i dag.
Denne uka har jeg “kranglet meg til” å få kjøre rundt omkring, i stedet for å gjøre kontorarbeid. Det er en annen verden, kan jeg fortelle. Og heldigvis slipper jeg å krangle, for det er lov å komme med ønsker. Og jeg blir hørt. Det er ikke så ofte jeg roper høyt, men når jeg først gjør det, så får jeg det som jeg vil.
Respekt!
Å sette seg inn i bilen. Kjøre rundt på øya, og møte folk der de er. Det er drømmejobben, det. Da tror jeg på meg selv, og jeg tror på den jeg møter.
Når den jeg møter er trygg på at jeg gjør mitt beste, og forteller meg dette. Da blir jeg varm i sykepleierhjertet. Gi meg flere slike dager.
Tro kan flytte fjell, og håpet må man holde levende. Vi må ha kjærlighet til det vi gjør. Da blir det helgardering. Eller som Rolv Wesenlund ville sagt det:
Tro på Gud, men husk å låse bilen.
