Terror og kjærlighet

 

 

 

Disse nydelige tegningene har jeg fått låne. Jeg forelsket meg i tegningene, slik noen forelsker seg i Paris, Kjærlighetens by.

Ta en titt innom hennes facebook-side, som heter Lykketegning.

 

 

Vi må leve med tanken på at alvorlig sykdom og død kan ramme oss. Vi må leve med at ulykker kan påvirke og endre våre liv. 

Det er slik det er å leve, og det er sånn for alle. Ingen kjenner morgendagen. Noen får mer enn andre, enten av gleder eller sorger. 

Vi er ikke født med en garanti for at goder og smerte fordeles likt.

Det vi må leve med, og som vi ikke kan leve med, er terror. Enkeltmennesker eller grupperinger som ruinerer våre liv.

Som med overlegg planlegger og gjennomfører målrettede handlinger. Handllinger som knuser enkeltmennesket og samfunnet.

De invaderer og infiltrerer, og må fullstendig mangle empati og medmenneskelighet. 

Heldigvis er det så mange fine folk i verden, at man etter at ondskapen har rammet, kan vinne over ondskapen med varme.

Varme, medfølelse, hjelp og støtte. Selv føler jeg meg hjelpeløs. Jeg føler meg lita og langt unna virkeligheten, selv om jeg vet at den samme virkeligheten har truffet vårt lille land, også.

Når jeg sitter på et svaberg ute ved havet, så blir det så uvirkelig. Da forstår jeg ikke at det er mulig at sånne ting skjer. Hvordan kan et menneskesinn bli sånn?

Hvordan kan noen knuse andre? Hvordan kan man leve med seg selv etterpå, om man ikke gikk med i smellen, slik som selvmordsbombere gjør?

Hvordan kan slike mennesker få heltestaus? 

Heldigvis forstår jeg det ikke.

Det har visst gått av en bombe i hodet mitt. Det myldrer tusen tanker der inne. Flere enn ellers. Heldigvis er det en vennlig bombe, som flommer over av medfølelse og hjertevarme for alle som er rammet. 

Vi er på en måte rammet alle sammen, fordi vi ikke kan kjenne oss trygge der vi mest av alt skal kunne føle trygghet. Der vi lever og bor.

Der hjertet vårt er.

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg