Sjå treet

 

Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.

Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.

For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart – –
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.

Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.

Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vere det, enno ein morgon.

– Halldis Moren Vesaas –

 

 

Noen ganger finner jeg så fine dikt. Små perler som får meg til å tenke at sånn, akkurat sånn er det. Treet er et så godt symbol. Et lite, sart tre, plantet i kjærlighet, som forsiktig roter seg. Suger til seg næring og solskinn. Bøyer seg for stormen, og reiser seg igjen. Sterkere for hver gang. 

Noen trær vokser opp under karrige forhold, mens andre utfolder seg i jordsmonn som gjør dem sterke og trygge. Noen blir overdøvet av andre trær. Disse som bruker røttene til å stjele andres næring. Andre står tett sammen, og søker ly hos hverandre. Beskytter når vinden rusker tak, og vet at de har støtte. Det finnes trær som står alene. Likevel, og til tross for at jeg undrer meg på hvor i all verden de henter næringen fra, så kneiser de stolt mot himmelen. Noen av dem er vindskjeive, men de står der likevel. De lar seg ikke knekke, og viser hele verden at de er stolte av den de har blitt.

Denne styrken beundrer jeg. 

 

EN STJERNE SKINNER I NATT
Denne stjerna ga meg den etterlengtede adventsfreden. En god investering, som skinner varmt mot svarte natta. Jula er både lys og mørk. Jula er inkluderende, men også ekstra ensom for den som allerede er ensom. Jula er gode minner og såre minner, den er glede og sorg. Det som betyr mest for meg, er å holde julehjertet åpent året rundt. Se menneskene rundt meg, og høre hva de har å fortelle. Jeg vil lytte og lære.

Jeg vil ha mot til å følge min egen ledestjerne. Jeg vil investere tid og omtanke i vennskap. Gi når det behøves, få når det er nødvendig, se og bli sett. Jeg har lært at det er det livet handler om. Nå som jeg er 48, så har jeg det motet som skal til. Det tok litt tid, men hvilken reise.

 

  I jula skal vi møtes. Alle skal be inn til selskap og alle skal kjøpe gaver. Alle skal være ekstra rause og snille. Vi brenner flere lys enn ellers, og vi tenker flere gode tanker enn ellers i året. Det er varmt og fint. Jeg er glad i jula, men egentlig er jeg mer glad i de vanlige dagene. Dem er det flest av, og det er dem vi lever livet vårt i.

Det er i hverdagen jeg synes det er ekstra viktig å løfte blikket. Se verdien i det jeg har rundt meg, og sette pris på dem jeg har i livet mitt. Det er lov å dele ut varme og inkludering hele året, og ikke bare gjemme det til jul, eller pakke det bort når jula er over.

Jeg elsker hverdager med glitter på. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg