En fortsettelse

 

Jeg ser ikke på Nyttårsfeiringen som en slutt, eller som en ny start. For meg er 1. Januar en fortsettelse.

Det er mange og førti år siden jeg tok de første skrittene på min egen vei, og jeg har aldri vært så stødig som det jeg er nå.

 

 

Jeg ser det i øynene mine. Der er det både glimt og vilje. Der er det både glede og styrke, men også øyeblikk av usikkerhet og svakhet.

Jeg ser iallefall sunn og frisk ut. Som min onkel en gang sa til meg: Mager har du aldri vært. 

Jeg liker at kinnene er litt rundere igjen, for de var faktisk magre en stund. Det blir gjerne sånn når livet velter om kull. Det gjenspeiles i ansiktet.

 

Styrken –
den virkelige styrke –
har i si hand en stav
som heter svakhet.

Den dagen styrken glemmer
å stø seg til denne mjå seljekvisten,
da snubler den i en kingeltråd
og brekker lårhalsen.

– Hans Børli –

 

Jeg er voksen, og takk for det, selv om jeg ikke er i brekke lårhalsen-alder ennå. For med alder følger trygghet og erfaring, selv om voksne også tråkker i salaten rett som det er.

Det er sånt man lærer av. 

I jula har jeg spist alt annet enn salat, og har dermed unngått å trå feil. Jeg har vært ekte husmor og mamma. Jeg har fulgt den smale sti, og skapt en varm og god julefeiring. Jeg har ikke vært i nærheten av villspor.

Det gjenspeiles i et bilde som ble tatt av mine barn. De gliser bredt og har glade øyne på det bildet, begge to. Jeg har rammet det inn, men viser det ikke fram her, for de har begge en større porsjon fornuft enn meg.

De vil ikke brette ut livet sitt på internett, og jeg skjønner ikke hvor de har det fra.

 

 

Jeg er også veldig glad for dette hjertet som jeg fikk i julegave. Fordi det er fint, og fordi jeg vet hva det betyr. Det har fått hedersplass rundt halsen min.

Jeg håper dette hjertet bringer med seg fine padleturer og sinnsro. Jeg håper det bringer med seg varme og nærhet, god helse og gode venner.

Jeg håper at det bringer med seg kjærlighet og styrke, familiebånd og fine naturopplevelser.

Stort ansvar å legge på et lite hjerte, kanskje, men et lite hjerte kan romme mye mer enn du aner. Og i hjertet bærer jeg sinnsro-bønnen.

 

SINNSROBØNNEN

Gi meg sinnsro
til å godta de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan,
og visdom til å se forskjellen.

 

Jula er spesiell, men for meg er hverdagskjærligheten det som betyr mest. Disse små gestene av omtenksomhet som bare skjer.

Slik som i dag.

Da bare skjedde det at Anette ba meg hjem på kaffe og søte kaker. Det var ikke kaffe og kaker som smakte best, selv om det smakte veldig godt.

Det var tanken og omtanken. Hun satte en ikke helt tilfeldig kopp foran meg, for hun synes jeg har vært modig i mine valg dette siste året.

Hun hadde heklet en ugle til meg, fordi hun vet at jeg liker ugler. 

Og vi har avtalt rødvin og nyttårsbad i sjøen.

 

 

Da skal vi ta en skål  for hverdagslykka.  For vi har begge skjønt meningen med livet. Det snakket vi om i dag, under fire øyne. 

Denne gaven hadde jeg med til Anette. En fargerik fugl som tar sats, og flyr ut i livet.

Det er henne, det.

 

 

 

Hold sinnet ditt vart og villig, som greina i brisen:
en hvileplass for fugler, med vingen blå av himmelduft.

– Hans Børli –

 

5 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg