En av oss er tøff og herdet,

nummer to er mest forferdet.

Ja, jeg kjente hjerte dundre,

pulsen min steg raskt til hundre.

 

 

Begge frøs vi skrekkelig,

og var langt fra tekkelig.

To istapper i Evas drakt,

som havets kulde hadde smakt.

 

 

Vi glemte helt å tenke på,

at naboene kanskje så.

Omsluttet av kveldens mørke,

lot vi våre kropper tørke.

 

Termodress og glovarm te,

takk for at vi tok med det.

Deilig varme snek seg inn,

og ga begge varme kinn.

 

 

Takk og pris, det endte godt,

ekte vennskap har vi fått.

Takk og pris for denne venn,

jeg vil bade snart igjen.

 

Anette er ekte isbader. Jeg slenger meg bare med på impuls. Men jeg teller til tre, og trår vannet med skrik og skrål. Fordi jeg har en vilje av stål, når jeg først har bestemt meg for noe. Og fordi jeg er mye mer impusiv enn det jeg var før. 

Hun som snakker mest av oss to, hun bare vasser ut i sjøen uten en lyd. Det ser så enkelt ut. Men det har nok kostet, også for henne.

Da jeg kom inn etter en tur til Frøyas høyeste topp i dag, så tikket det inn en melding. ” Bading kl 15.30? “

Jeg frøs, og tanken på å bli enda kaldere fristet meg ikke. Men det er viktig å stille opp for sine venninner, selv om jeg vet at hun hadde badet likevel.

Uten meg, og uten å bli sur for at jeg sviktet.

Sånn er Anette. 

 

Det var fint på Besselvassheia, også. Kaldt og fint, og lett å gå. Alt blir så mye bedre når man deler opplevelser med andre. Da blir stegene både raskere og lettere, enten man går tur eller bare vasser ut i sjøen.

 

 

Det er godt å gå sammen med andre der veien er lett å gå, og det føles ekstra godt i motbakkene.

Hadde det ikke vært for Anette, så hadde jeg aldri i verden badet i dag. Det beviser at man kan gjøre det meste med en tullete venninne ved sin side.

Hadde det ikke vært for Kjell, så hadde jeg gått en tur alene, men turen ble så mye bedre fordi vi gikk den sammen.

Han fikk meg til å knekke sammen i latter flere ganger, og det var like helsebringende som selve marsjen. Det smakte like godt som det vi spiste på toppen.

Kaffe, brødskive med rødvinspølse, og med lefser til dessert. Det var den eneste rødvinen jeg fikk smake i dag, for planen som Anette og jeg hadde om å drikke rødvin etter isbadingen, den gikk i vasken.

Det var heldigvis bare planen som gikk i vasken, og ikke vinen, for vi bestemte oss for å ta det igjen. Det blir sikkert snart, for begge elsker rødvin.

Anette og jeg har det klart. Vi skal stjele oss til flere slike stunder. 

 

Vi stjeler egentlig ikke. Vi investerer i badelykke, som jeg er sikker på vil spre seg som ringer i vann til dem vi har rundt oss. Det er ikke sikkert de blir med og bader, men de vil merke at vi har mer å gi etter slike iskalde og hjertevarme påfyll av gode stunder.