Samsvar

 

Dette er mitt nye favorittbilde. Det ble tatt i jula, og jeg får lov til å dele det. Øynene er sjelens speil, og disse øynene glitrer. Det betyr at vi har gjort noe bra. Vi har klart å holde på familievarmen, selv om vi som foreldre ikke bor sammen.

Det er jeg stolt over. Ingenting varmer mamma-hjertet mer enn å se strålende og glade blikk.

 

 

Dette er et magisk øyeblikk, for det er ikke idyll hver dag. Stryk på kinnet er ikke akkurat hverdagskost, samme hvor mye de betyr for hverandre. Det er dager med rop og høylytt krangling. Det er diskusjoner og disputter over en lav sko. Det er dører som smeller, og det er av og til jeg som smeller dem igjen. Jeg hater å miste selvbeherskelsen, men det skjer. Jeg hermer etter eller gjør meg til. Jeg bruker ironi, og jeg gnir det inn, selv om jeg vet at det er det verste jeg kan gjøre. Akkurat da føles det barnslig godt, men ikke etterpå.

Det er sikkert et mislykket og tappert forsøk på å redde mitt eget skinn, når jeg kjenner at jeg ikke vet nok om Islam eller Bibelen, om vitenskap eller andre vanskelige tema. Jeg ror og ror, helt uten redningsvest. 

Det tåler vi, for i bunnen ligger kjærlighet til oss og hverandre.

Jeg taper alle diskusjoner, uansett hvem av dem jeg ypper med. En av dem er saklig, rolig, kunnskapsrik og faktaorientert. Den andre er glødende engasjert i det meste, og kaster seg inn i kampen med dødsforakt.

Jeg har ikke en sjanse i havet, selv om jeg er glad i havet. Og vi er ikke alltid i samme båt.

De er som natt og dag. De er som måne og sol. Den ene er sterk der den andre er svak, og omvendt. En av dem lever i nuet, mens den andre planlegger nøye.

Begge har mye på hjertet, og mye inni hjertet. Hver på sin måte.

Og jeg liker Trygve Skaug sine livs-betraktninger. 

 

Jeg håper de forblir mennesker med hjertet på rette sted. Jeg håper at de har tatt til seg den lærdommen vi har gitt dem, slik at de kan møte verden.

For jeg har også mye på hjertet. Jeg som har levd en stund, og som taper alle diskusjoner.

Nemlig.

 

 

3 kommentarer
    1. Du er et så alldeles flott menneske, og jeg er så heldig å kan se og høre deg her, nå som det er maaaaange mil i mellom oss.

    2. Tusen takk for fine ord til dere begge. 🙂 Tone, du er savnet, og jeg håper du kommer som et friskt pust tilbake. Jeg håper selvfølgelig at du trives der nord, men vi ønsker deg hit. <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg