Inspirert av Drea

Jeg ble inspirert av Drea til å skrive om jenter som inspirerer meg.

 

 

Mona Reitan inspirer meg til å være litt mer vill, gal og vågal. Hun har lært meg å gripe dagen, for det gjorde jeg ikke alltid før. Jeg gjør det ikke alltid nå heller, men jeg er mye flinkere enn det jeg var. Å rulle med tærne i varm sand, eller dele ei flaske vin og hjemmelaget blomkålsuppe med hvitløksbrød, sånn helt plutselig og uten grunn. Den eneste grunnen må være at vi lever bare en gang, og det er grunn god nok.

Padle ut til nærmeste holme for å nyte siste rest av sommerdagen. Det er henne, det. Og nå er det oss.

 

Wenche Ervik inspirerer meg til å tenke på alle rundt meg. Hun har lært meg å holde hjertet åpent, selv om det holder hardt å tenke omsorg overfor alle man møter på sin vei.

Hun er den som serverer en kopp kaffe til en som andre ville sett ned på. Det er ikke alltid det lønner seg, for en av disse ble hun nesten ikke kvitt. Hun laget matpakke til en som ringte på døra, og han presterte å klage på pålegget. Wenche lærte ingenting av det. Hun er garantert like omsorgsfull neste gang det ringer på døra.

Det er bare sånn hun er, og det er derfor jeg er så glad i henne.

 

Maren Måsøval inspirerer meg. Hun gyver på med dødsforakt. Hun tar rambukken under arma, og dundrer løs for det hun tror på. Skikkelig tøff dame, som attpåtil er myk som smør. Det ligger mye kjærlighet og kunnskap bak det hun gjør, og jeg beundrer at hun er så likefrem og uredd. Jeg skulle ønske at jeg var litt mer som henne, men det blir jeg nok aldri. Heldigvis, for hun kan være litt for høyrøstet etter min smak. Vi er ikke alltid enige. men vi respekterer hverandre etter alle disse årene. 

 

Anette Hammervold inspirerer meg. Hun har det så fint hjemme hos seg. Jeg beundrer den varmen og hjemmehyggen hun klarer å skape. Hun har veldig god smak og sans for interiør, og det har ikke jeg. Hun er hjertevarm og snill, og det er godt å krype opp i sofaen hjemme hos henne. Vi er veldig forskjellige, men deler gleden over de små gleder. Som et iskaldt bad i sjøen, etterfulgt av en rykende varm kopp te, eller et glass vin.

 

Mamma inspirerer meg. Hun er den snilleste dama på jord. Og den mest tålmodige. Hun gjør ikke så mye av seg, men når det virkelig gjelder så er hun den sterkeste. Det har jeg sett gang etter gang.

Hun bekymrer seg alt for mye om det meste, så mye at det noen ganger irriterer meg, men jeg vet at det er fordi at hun bryr seg om. Hun strikker og syr, og forsyner spesielt barnebarna med mye fint som de kan ta med seg videre i livet. Hun forsyner den med kunnskap om baking og matlaging. Og nå har de adventskalendere på veggen, duker til å legge på bordet sitt når de flytter hjemmefra, og varme votter til kalde dager.

Kjærlighet i hver en maske og i hvert et sting.

 

June Rise inspirerer meg, fordi hun er så dedikert i alt hun gjør. Enten hun baker brød, sykler rundt Frøya eller utøver yrket sitt så gjør hun det 100%. Hun går helhjertet inn i hva hun enn bestemmer seg for. Milla, hunden min, er reservert mot alle, men ikke mot June.

Hun merket nok instinktivt hvilket varmt menneske hun er.

Renathe Greve inspirerer meg. Tenk om jeg kunne være så flink til å organisere som det hun er. Hun er en sann mester, og har veldig mye guts og energi. Hun er i tillegg ei fornuftig og klok dame, som det er verd å lytte til. Synd jeg ikke lyttet mer til henne i ungdommen, for da hadde livet vært litt lettere. Hun har opplevd mange gleder, og hun har opplevd en stor sorg. For meg som kjenner henne så vet jeg at sorgen over den mellomste Bukkene Bruse for alltid vil være der, under ei skjør hinne.

Morshjertet savner alltid.

 

Ellen Wedø Jektvik inspirerer meg. Hun har det varmeste hjertet jeg vet om. Så mye moro vi har delt gjennom skolegang og London-opphold, gjennom ungdomstid og russetid. Vi har ledd mye sammen, men vi har også grått sammen.

Ellen har også opplevd å miste. Jeg kan gå ved siden av henne, men jeg kan ikke vite hvordan det er. Hun viser svakhet, verdighet, og styrke. Hun tør å le, og hun våger å gråte. Hun tør å dele, og hun våger å leve. Hun gleder seg over en rosa Vildehimmel, og hun springer rundt etter en hvit fjær som daler ned fra himmelen, fordi hun vet at det er et vakkert tegn fra datteren som hun mistet. Jenta som hun likevel aldri mister.

Fordi hun bor i hjertet.

 

Jeg blir inspirert av Heidi Hammer Skarsvåg, som mener at hver helg er en fest. Hun gleder seg over den minste anledning som kan feires, akkurat som et lite barn som fristes av godteskåla. Hun har en formidlingsevne som ingen andre har maken til. Ingen kan fortelle en historie slik som hun kan. Og hun har den rette innstillinga til jobben sin, for hun evner å se helheten. Der har hun lært meg mye.

Et herlig og sprudlende menneske. 

 

Jeg blir inspirert av Vilde Wedø Jektvik. Selv om hun er død, så evner hun fortsatt å inspirere. Jeg har aldri møtt et modigere menneske. Hennes mamma sa at Vildes motto var å sette de positive tankene på repeat. Så fint kan det gjøres. Det kostet nok mer enn noen kan ane, men hun klarte å leve et helt liv mens hun levde.

Det kan vi alle ta lærdom av. Å se det store i det små. Hun har gjort meg til et bedre menneske, og en bedre sykepleier.

 

Jeg blir inspirert av min datter. Hun er pinglete på noen rare områder, men hun reiser glatt til Skjold og førsteegangstjeneste. Hun har aldri vært redd for å si sin mening, og det har hun gjort både til foreldre og lærere. Jeg er glad for, og stolt over, at hun har gjort det på en skikkelig måte. Om jeg bare hadde hatt det motet da jeg var på hennes alder, men den tiden er forbi.

Jeg beundrer det uredde. Hun har en rettferdighetssans som tvinger henne til å stå kampen ut. 

Disse to jentene er modige og flotte mennesker, på hver sin måte.  Og det finnes mange flere flotte kvinner der ute. Det er så mange å lære av.

 

Ingen av disse har oppfunnet lyspæra, men de har sett lyset. Ingen av dem har oppdaget Amerika, men noen av dem oppdager stadig nye steder. Sånn som Mona. Hun har nettopp oppdaget Bali, og blir borte i to uker.

 

Jeg inspireres av mannfolk, også, men det er en annen historie. Den historien er kortere, og jeg vet ikke hvorfor.

 

 

 

 

 

 

 

 

3 kommentarer
    1. Og du inspirerer meg Tove ☺️❤️ Du er så modig og tør å formidle akkurat det du tenker og føler. DET står det stor respekt av 😊👍🏼

    2. ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️Så gla i dæ verdens beste Tove ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Siste innlegg