Denne dagen vil jeg bevare i hjertet som en ting av kostbarhet.

Jeg møtte et dyr på stien i dagningens første time.

Et rådyr så levende vakkert

så levende ungt

som hadde det hoppet ned fra den lave morgenstjerna i øst.

Dette møtet gjorde hele dagen edel.

En skjør villdyr-ynde la et lys av åpenbaring over mitt grove dagsverk.

Hendene ante den uforløste sangen i alle ting.

Jeg følte meg på underlig vis fylt av ansvar.

Fordi skjønnheten hadde sett på meg med de mildeste øyne i skogen.

 – Hans Børli –

 

 

Dette diktet traff meg i hjertet en tidlig morgenstund for noen dager siden. Jeg har min egen tolkning av det, og den tolkningen skal forbli i hjertet mitt. For noe er for personlig til å deles. 

Og denne dagen handler jo om hjerter. Morshjerter og kjærestehjerter. Eller vennehjerter.

 

 

Disse englene har jeg strikket til vennene mine. Alle har fått sin personlige engel, med en farge som betyr noe spesielt. Dette er Anette sin engel, og den har blå havfruevinger. Jeg har sånn engle-dilla at jeg har glemt å skrive for en stund.  

På hjertet står det " made with love", og det er helt sant.

 

Silje. Snille og omsorgsfulle Silje. Hun har liksom vokst opp ved kjøkkenbordet mitt. Ikke sånn at hun ikke har hatt et hjem – hun har sin egen fine familie – men fordi hun ble en naturlig del av oss da hun og min datter fant hverandre. De fant hverandre så grundig at jeg dekket på en ekstra middagstallerken hver dag, fordi hun hørte til her.

 

 

Hun flyttet inn i hjertet mitt fra første stund. Og hun hører fortsatt til.

 

I dag spant hun inn på gårdsplassen min med sitt røde glis, og jeg fikk en klem og et kort. Hun sa hun følte ansvar for morsdagen nå som Amanda ikke er hjemme. Hun forsvant like fort som hun kom, men rakk likevel å sette avtrykk. Avtrykk som ikke regn eller mildvær tar med seg.

 

Og hun minnet meg på at jeg lager verdens beste jordbærsyltetøy.

 

 

Milla. Hun bryr seg ikke om hvilken dag det er. Hun er lykkelig hver eneste gang vi skal på tur, og hun er overlykkelig hver gang hun ser meg. Om turen er kort eller lang, om jeg er borte lenge eller bare for en kort stund. Hun er like logrende glad.

 

 

 

Jeg gjorde litt ekstra stas på henne etter turen i dag. Hun fikk låne plassen min og puta mi.

Vakker bestevenn er hun. 

 

 

Amanda ringte fra Militæret for å gratulere meg med dagen, og husets sønn fikset hjemmelaget pizza.  Det er i sånne stunder jeg føler meg rik. Akkurat da er livet søtt som sukkerspinn. Og sukkerspinn gir tankespinn.

Jeg er vanligvis flink til å gjøre det bittelille ekstra, enten i form av en liten gave eller ved å servere nystekte boller med runde og fine former.

I dag gjorde jeg ingenting spesielt for denne mannen, annet enn å bli med på tur. Det var han som luftet hunden og serverte frokost, og det var han som ga meg en gave. 

 

 

 

Jeg kan jo gi noen ord i gave, som jeg har tyvlånt fra Trygve Skaug. De sier vel egentlig alt:

 

Han fikk forresten en gave til, for sånn er det når man er kvinne med blikk for detaljer. Turen vår endte nemlig akkurat HER:

.

Pst! Kjell! Se!

To hjerter spunnet av en eller annen bil. Det er jo akkurat passe macho for en bilmekaniker.

Og akkurat passe romantisk, for ei som ikke takler romantikk særlig bra.

 

Jeg liker Trygve Skaug. Han er en ordkunstner. Og disse ordene er sanne.