Vi tar ingenting for gitt

 

 

 

 Jeg ser at jeg er stolt. Tenk at det er stas å stå ved siden av en Hitterværing. Livet er uforutsigbart så det holder, og livet er for kort til å bare ha det greit. Charlotte Audestad synger om akkurat det, og i går fikk vi oppleve en intim og hjertevarm konsert, som også var overraskende morsom. Hun er det jeg vil kalle en ordsmed, og den tittelen henger høyt hos meg, selv om den ikke er uoppnåelig. 

Jeg har ikke hørt alle sangene hennes, men jeg likte alle sammen der og da, og med en gang. Noen ganger når jeg er på konsert, så synes jeg det er tamt når jeg ikke har blitt kjent med sangen på forhånd. Jeg gjenkjenner den ikke, og da gir den meg heller ikke så mye. 

Sånn var det ikke i går.

Charlotte – tenk at jeg er på fornavn med henne – bød friskt på sitt eget kjærlighetsliv, eller mangel på sådant. Hun fortalte hva møtet med Vilde og hennes familie har betydd for henne. Vi smilte og lo, og tårene trillet.

 

 

Livet vårt tar ulike vendinger. Veier skilles og veier møtes. Ei er barndomsvenninne og ei er svigerinne. Barndomsvenninner er alltid noe for seg selv. Så enkelt. Den tredje har jeg alltid vært glad i, men vi har aldri hatt et så sterkt vennskap som det vi har nå. Det er noe helt spesielt. Den fjerde kom inn i livet mitt i voksen alder, og takk og pris for det. Ikke takk og pris for at jeg måtte vente så lenge, men takk for at hun kom feiende inn på riktig tidspunkt. Hun er i tillegg feiende flott.

Denne kvelden hadde vi gledet oss til i lang tid, og de fem karene var selvskrevne gjester. Kvinnefellesskap er vidunderlig, men noen ganger gjør vi oss best med en mann ved vår side. Eller med en kvinne, for den som faller for kvinner. Eller omvendt.

Herregud, så glad jeg er for disse ni.

 

 

Hjertene var som skapt for anledningen,

 


 

og denne dama er skapt for å stå på en scene. 

 

Jeg vet at dette bildet er litt uklart, men det gjør ingenting, for vi har det så klart. Det er lett å se at vi smiler, og det er spesielt å dele dette øyeblikket med Ellen.

Ingen vet bedre enn oss hva det betyr.

 

 

Jeg synes gutta er sporty. Han i den blå jakka er lillebroren min, selv om noen tror han er storebroren. Den karamellen suger jeg fortsatt på; at noen tar ham for å være eldre enn meg. Ingen av oss liker nærkontakt med andre, og det kan jeg tydelig lese av ansiktsuttrykket hans.

På grunn av oss damer så har disse fem blitt viklet inn i et slags vennskap. De er vidt forskjellige, og de er gentlemen. De stiller opp for sine kvinner.


 

Jeg kjøpte NI NYE, og hun signerte.

 

 

Takk, Charlotte, selv om det egentlig er vi som skal takke. Takk for at du byr på deg selv, og takk for at du ser oss.

 

 

Sjekk den herlige gjengen som gjerne vil si TAKK.


 

 

Jeg tror at forhold må jobbes med, og at vennskap ikke kommer av seg selv.  Vi finner hverandre, men det er bare begynnelsen. Det handler om respekt, og det handler om å gi den andre rom til å være seg selv. Når vi sørger, så sørger vi forskjellig, Når vi ler, så ler vi av forskjellige ting. 

Dette med sorg tror jeg er ekstra vanskelig. Det finnes mange måter å sørge på, og det er helt sikkert vanskelig å se at den andre part gjør det på sin, og en annen, måte. Den som mestrer å respektere, og den som har klokskap til å tolerere ulikhetene, den bærer på en stor skatt.

Vi er ti venner med ti historier. Det er godt å ha trygghet nok til å slippe gleden løs, selv når tårene sitter løst.

Den varmen jeg kjenner når jeg får oppleve slike stunder som i går, den kan ikke kjøpes for penger. Noen ganger tenker at jeg ikke eier nåla i veggen, for alle de andre har det mye finere enn meg. Andre ganger gir jeg blaffen i den samme nåla, for jeg hater å sy.

Jeg vet jo innerst inne at jeg måler verdiene mine i andre ting. Ikke ting, for ting betyr ingenting. Jeg måler egentlig verdiene mine i opplevelser og vennskap. Et glass sprudlende Prosecco, og venninner som sprudler like mye. Ei hånd å holde i, særlig når balansen min er dårlig. Når kjæresten tar meg med på padletur, fordi han vet at det er toppen av lykke for meg. Et blikk som forteller meg at jeg betyr alt, når jeg føler meg som ingenting. 

Da er jeg rik så det holder.

 

 

 

5 kommentarer
    1. Jeg blir nesten litt matt – og kanskje litt betatt, når jeg leser det du skriver. Du er så flink til å sette ord på alt, absolutt alt 🙂 Ligger ikke så langt unna ordsmeden (hvorfor kom jeg ikke på DET ordet når jeg skrev om konserten?) Charlotte du heller! Mitt første møte med henne (etter at jeg hadde sett henne på UKM flere år tidligere) var mens jeg sto og stablet ved, med ørepropper og radiofunksjon på mobiltelefonen. I programmet “Norsk på norsk” spilte de “På feil si av vein”. Fra det øyeblikket fikk jeg VIRKELIG sansen for den dyktige hitterjenta 🙂

    2. Nå må jeg virkelig høre på Charlotte Audestad, og håper hun leser bloggen din!
      Ønsker deg/dere mange fine padleturer i alle fall det kommende halve året, om dere ikke er så tøffe at dere padler året rundt!
      Og ha ei god helg, med eller uten padling! 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg