Midtsommerkveld på Andstein

 

 

 

Kongen og Dronninga har sin midtsommerfest i Trondheim, der de feirer 25 år på tronen. Jeg har det som ei dronning jeg, også, denne kvelden. Aldri i verden om jeg vil bytte. Jeg vil heller bli underholdt av ærfugl og havørn, i stedet for å sitte på stas og være begeistret for alt mulig som ikke vekker begeistring.

De opplever mye rørende og fint, men jeg tror også at de noen ganger kjeder seg dønn i hjel. De liker ikke automatisk all slags form for underholdning, bare fordi de har krone eller blomsterkrans på hodet.

Jeg tipper at de noen ganger teller til ti inni seg, og ønsker at de snart skal få kippe av seg skoene og slippe føttene fri. Krølle tærne i hvit sand, og bare være menneske.

De har sine privilegier, og jeg har mine. Da vil jeg heller ha mine, selv om jeg ikke kan velge deres. I kveld er Andstein mitt slott, og himmelen mitt tak.

 

 

Dronninga har Kongen og Kongeskipet Norge. Jeg har verdens beste kjæreste og en akkurat passe stor båt, som tar oss dit vi vil. Vi visste hvor vi ville dra, for Andstein er en perle; en sånn perle, du vet, som finnes inni muslingen.

Den er et sandkorn innhyllet i perlesubstans.

 

 

Mitt hjerte er ditt, ditt hjerte er mitt,
og visa med seljelyd låter.
Min glede er din, din glede er min,
og sorgen er min når du gråter.

– Alf Prøysen –

 

Han er faktisk veldig kjekk, og særlig på en sankthansaften.

Jeg laget middag mens vi var der. Vi spiste ute, som det så fint heter. Fordelen med å lage mat ute, er at ingen har særlig store forventninger til maten, og det meste smaker godt. Da kan Tove senke skuldrene, og krydre måltidet med en fin serviett, som ikke er tilfeldig valgt.

Mannen er heller ikke tilfeldig valgt.

 

Jeg kan øyne glimtet i mine egne øyne. Det er ingenting som gjør meg mer glad, og som gir meg større frihetsfølelse, enn å være på sjøen. 

Den følelsen er så sterk at den nesten ikke kan beskrives. Da er det fint å kunne se gleden i sine egne øyne, for den gleden var borte ei tid.

Enda bedre er det å se den samme gleden i den andres øyne. Jeg tror at vi to hører sammen. Kanskje han synes det er flaut at jeg skriver dette, men det bryr jeg meg ikke om.

Jeg bryr meg bare om ham.

 

Jordbær og vaniljesaus på ei øde øy, som ikke var så øde som jeg ønsket meg. Selvfølgelig var det flere der, og det var helt greit. Jeg hadde ikke lagt spesielle planer for kvelden likevel, annet enn å nyte jordbær og hav. 

Nå har jeg skrevet denne kvelden inn i minneboka mi, og det har sikkert vårt kjære kongepar gjort, også. Vi lever alle under den samme himmel, og akkurat i kveld så tror jeg at Hans Majestet gladelig hadde byttet plass med meg. 

For jeg er glad i kongefamilien, og unner dem det beste.

 

 

Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt,

je ser ‘a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.

Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,

vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.

 

 Sola skinn’ på deg

så skuggen fell på meg,

men graset er grønt for æille.

 

Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,

da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.

Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den,

som står og svarve hatter uti hattemakergrenn.

 

Sola skinn`på deg

så skuggen fell på meg,

men graset er grønt for æille.

– Alf Prøysen –

 

 

3 kommentarer
    1. Det du kanskje ikke vet Tove, Andsten var min ferieøy når jeg var lita. Faren min hadde en liten motorbåt. omsommeren, på søndager når det var fint og varmt ble det badetur ut til Andsten. Hadde med kaffekjelen,heimelaga saft og mammas nybakte tekake. Det var vår ferieturer. Har ikke vært utpå der siden jeg ble voksen. Fortsett å dra ut dit du Tove og ha gode opplevelser. Du skildrer dine opplevelser så godt at en føler at en er med på turene.❤️🚤🌅

    2. Tusen takk for fine ord. Andstein er en nydelig plass. Jeg oppdaget ikke stedet før for ca to år siden, og nå er det blitt en av mine favorittsplasser på jord. 🙂

Siste innlegg