Stakkars fyr

 

 

I dag har jeg bevist overfor meg selv at det nytter å følge en drøm, og at ingen drømmer er for små. Jeg opplever at folk er veldig hjelpsomme og hyggelige, og jeg har blitt kjent med nye mennesker. 

Kanskje fordi jeg er mer åpen og nysgjerrig enn jeg pleide å være.

I dag gikk jeg til oppgaven med dødsforakt og kvinnelist. Jeg SKULLE til moloen bak fyret på Halten, og jeg snakket så varmt om drømmen min at båtføreren – som egentlig hadde direkterute til fyret –  tok en sving innom moloen først. Han ble så smittet av min iver at han ble ivrig selv. 

Og der satt de, mange flere enn jeg hadde drømt om, og mange flere enn båtføreren hadde sett på veldig lenge. Jeg smilte søtt til ham, og sa: De visste at jeg skulle komme akkurat i dag.  

Stakkars fyr, han hadde ikke sjanse til å motstå meg.

 


 

Jeg har aldri sett en lundefugl før, og da jeg var på Herøy i sommer så kastet jeg laaaaange blikk over til Lovund, for der vet jeg at de bor på denne tiden av året.

Jeg tenkte, og tenkte høyt, at dit må jeg neste sommer, for jeg vil se den med egne øyne.

Vår egen papegøye.

 

 

Sist helg fikk jeg tilfeldigvis se bilder av lundefuglen ( selv om jeg ikke tror at det var en tilfeldighet ), og bildene var tatt ved havet, bortenfor det som er hjemme. Jeg tok kontakt med ei som jeg vet er så heldig å ha hus der ute. Bente og mannen hennes møtte oss på kaia, og sendte samtidig med oss ei bøtte full av krabbeklør hjem. Så snille de er, og så synd det er at jeg ikke liker krabbe. Mamma og mora til Kjell slo kloa i klørne, og Bente fortalte meg hvor lundefuglen bor når det er sommer på Halten.

 

Ved moloen bak fyret, om jeg er så heldig å få øye på dem, for de er visstnok ganske sky av seg. Akkurat i dag hadde de møtt opp for å hilse på.

De poserte til og med.

 

 

Det hjalp veldig at kjæresten hadde kamera med skikkelig zoom, for det er han som har tatt disse flotte bildene. Stakkars fyr, det er bare å henge på når jeg får nye ideer. Jeg tror han liker det, for vi deler mange av de samme drømmene. Neste sommer tar vi med telt og kajakk, sånn at vi kan padle lydløst ut til moloen, og være der så lenge vi vil. Det var hans forslag.

 

Se, så vakre disse fuglene er.

 


 

Skarven var mindre sky, og behøvde ingen zoom.Tøff fugl, som hører til ved havet, akkurat som det jeg gjør.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Krykkja bygger rede oppetter veggen, i mangel på en fjellskrent, og er et ganske merkelig og sjarmerende syn. Hun trives visst bedre i høyden enn det jeg gjør.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg var så lykkelig over å treffe lundefuglen at jeg nesten glemte fyret. Jeg hørte ikke på hva fyrvokteren sa, for egentlig var jeg ved moloen ennå.

Stakkars fyr.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Jeg hadde planer om å løpe over til moloen mens de andre var inne i fyret, men oppdaget at jeg måtte legge på svøm hvis jeg skulle dit, for den ligger på en egen holme. Det rakk jeg ikke, for Frøyfart kunne ikke vente på meg. Egentlig kunne de bare ha ventet, for vi måtte vente da vi skulle motsatt vei. Båten var en halv time forsinket før start, og vi fløy som røyskatter rundt på øya for å rekke over alt. Heldigvis rakk vi det viktigste.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nydelig utsikt over fiskeværet, til tross for stiv kuling. Sånn er det å bo ved havet, det glitrer ikke alltid.

 

 

Jeg gikk ut på eget ansvar, noe fyr-guiden understreket mange ganger, så mange ganger at jeg fikk latterkrampe.


 

Sånn så det ut på innsiden, mange trappetrinn over havet.

 

 

 

Og jeg fant et vindu mot verden, for jeg trives best ute.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg fant også en venn jeg kunne betro meg til, stakkars fyr. Ordene fløy med vinden, men jeg håper at han hørte hva jeg sa likevel. Jeg fortalte ham at denne dagen ble fin, og at jeg hadde sett lundefugl. Jeg hvisket ham i øret at jeg elsker havet, og at jeg setter pris på små og enkle gleder, sånne gleder som er mye nærmere enn jeg enkelte ganger er klar over.

Jeg fortalte ham at jeg ikke rakk å spise rømmegrøt og spekemat på Fiskarheimen, men at jeg kommer tilbake neste sommer, og at jeg blir en stund.

Lenge nok til å oppleve at sola går ned i havet, og tidlig nok til å hilse en ny dag velkommen, sånn at jeg kan rusle barbeint og stille på moloen, der lundefuglen bor.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Vi har Frøyas eneste krykkjekoloni (selv om den er bitteliten mot d den engang var), og Frøyas eneste hekkekoloni for lunde. Lunden er nokså ny som hekkefugl i Halten (kom for 15-20 år siden, tror jeg), og så
      hadde vi engang nordeuropas største teistkoloni.. Teisten (de fleste) har flytta til moloen på Husøya (hovedøya) etter at lunden kom hit. Håpet mitt er at lunden ikke fortrenger teisten helt, selv om lunden er utrolig vakker. Velkommen tilbake til et lengre opphold 🙂

    2. Tusen takk. 🙂 Nå lærte jeg mye nytt om fugler. Jeg skal garantert tilbake, og da blir jeg en stund.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg