Vildes Minnekonto

 

ROMMET

Vi tror vi kjenner hverandre

Men plutselig og uforvarende

gjennom en dør på klem, får jeg se deg

slik du bare kjenner deg selv

Du sitter bakoverlent, sliten

med lukkede øyne, i ditt eget rom

Mens lyset siver ut av deg

– Stein Mehren –

 

Og det er lys vi vil skape. Et lys i hverdagen for ungdom som behøver det. Ungdom som ikke har tid til å være bare ung, fordi de er har fått en kreftdiagnose, og fordi de har så mye annet å tenke på. Tanker jeg skulle ønske at de hadde sluppet å tenke.

Det er derfor friminutter er viktig, akkurat som da vi gikk på skolen. Vi levde for disse friminuttene, iallefall så lenge de var lekne og sorgløse.

Jeg har fått med meg ei vidunderlig venninne på dette høstprosjektet mitt. Hun heter Anette, og har et hjerte av gull. Vi har begge spesielle grunner for å gløde for dette lille prosjektet vårt, spesielt fordi vi er så glad i Ellen, og særlig fordi hun har en varm og flott familie.

Denne saken har blitt vårt lille hjertebarn.

Vilde lærte oss hva Vildestyrke er, og da vil vi gjerne ordne en varm og rosa kveld for å samle inn penger til hennes Minnekonto. Jeg tipper at hun skåler sammen med oss, og holder et funklende stettglass med rødbrus i handa si. 

Hun ville likt planene våre, og disse planene er fortsatt en hemmelighet.

Vi har gitt oss selv munnkurv.

Det som ikke er hemmelig, er at dere gjerne kan sette av noen timer den 21. Oktober, for det er kvelden verd. Vi kan ikke fortelle mer akkurat nå, men forteller mer så snart vi kan. Kanskje vil det meste forbli en overraskelse, og da kan dere glede dere ekstra mye, for overraskelser er spennende.

Jeg tror at vi kommer til å gjøre det sånn at vi selger billetter, der vi kan love en fin stund for pengene. Jeg bruker bloggen min til å reklamere for dette, og det synes jeg er helt greit. Det er ikke sykepleieren som snakker nå, men venninna. Alle pengene skal selvfølgelig gå uavkortet til ungdommen.

Vil du være vår gjest denne kvelden?

 

Du rusler gjennom skogen 
med sol på hendene dine
som varmer av blyge kjærtegn.
Du trår på en kongle på stien,
kjenner det myke trykket av den
gjennom sålen på skoen din.
En liten hendelse, så liten at
den nesten er ingenting. 
Men vær hos den
med hele ditt menneske.
for det hender deg på jorden dette.

Du lever. Lever.

– Hans Børli –

 

Jeg er heldig, jeg lever, og jeg kan gi av meg selv, og gi noe tilbake til dem som behøver det akkurat nå. Det er det som er drivkraften min, og det er det som er ønsket mitt.

Kanskje deler vi de samme ønskene, så la oss gjøre dette sammen <3

 

11 kommentarer

Siste innlegg