Ikke Bo Derek, akkurat…

 

…men friskt var det.

 

T-skjorta fra Supen Pøbb gjorde nytten, for det er greit å være tildekket i oktober. Veldig greit, egentlig.

Jeg er nemlig hvit som snø på denne tiden av året. 

 

 

Jeg lar ikke snøen stoppe meg, og det lå til og med isflak på stranda ved Gjevilvatnet. 

Brrrrr!! Herlig!!!

Jeg tror det er lettere å gjøre elegante moves, eller legge ansiktet i de rette folder, når det er en annen årstid enn høst, kanskje heller sommer, men for ei som elsker høsten så er dette perfekt. Det er bare å bestemme seg, for det er tankene som bestemmer om jeg greier det. 

Klart jeg greier det. Jeg greier alt jeg bestemmer meg for om dagen. Jeg er inne i en flytsone med tanke på viljestyrke og mot. Det er bare å ta på solbriller og bite tennene sammen, for ellers klaprer de.

 

 

Ja, jeg elsker vann, og hav er det beste jeg vet, men denne helga var jeg på fjellet. Da kjente jeg at det gjør godt med forandring. Det er herlig å være borte, for da er det så godt å komme hjem igjen.

Med gode minner, nye krefter og røde kinn. Ansiktet ser hvitt ut, men det er lyssettingen, det vil si sola, sin skyld. Den er tilgitt. Den deilige, livgivende sola, som har gitt oss en vidunderlig høst.

 

 

Høsten har gitt oss nydelige farger og blå himmel. Den har gitt oss bratte motbakker og slake stier,  med hvilepuls nok til alle som vil ha. Vi behøver bare å si ja takk. 

Ja takk til høy himmel og nesten like høye fjell. 

Vi er heldige som er friske og raske nok til å nyte sånne mektige omgivelser. Det er forresten ikke nødvendig å være rask, egentlig, men heller målbevisst og glad i det som naturen kan gi oss.

Helt gratis. 

 

For oss var det iallefall gratis, for det er broren min som får trekk i lønna, sånn at vi kan låne ei flott hytte på den beste tiden av året,  Arild spanderer, og Oppdal er best før snøen kommer. 

Vi ble varme i trøya hele hurven, men det var ikke alle som tok en dukkert i Gjevilvatnet av den grunn. Ikke alle, men noen av oss.

De tøffeste, sikkert.

 

 

Det er dette som er hytteliv. Fyr på peisen og slitne føtter, tapet i høstfarger og rokken i hjørnet, men som bare er til pynt. Det var før det, at de brukte rokken til noe fornuftig. Kanskje noen fortsatt gjør det.

Skal det verta garn må ein både karda og spinna, men jeg kjøper garnet mitt i butikken, og i helga strikket jeg masse.

 

 

 

Værhardt sto fjellbjørka,vindvridd og låg, 
men nevera trivelig smilte. 
Og under dens lauvheng med glede jeg såg, 
at villrenen stille seg kvilte.

– Jon Østeng Hov –

 

 

Og villrein så vi. Det er de som eier fjellet, mens vi er lydløse gjester.

Jeg hørte ei ugle, også, men så den aldri, jeg bare enset vingeslaget i lufta, før den ble borte mellom forvridd fjellbjørk. Ergelig! Jeg har ugler rundt omkring i huset mitt, men fikk ikke se den i levende live.

Kanskje en annen gang.

Imens kan jeg hvile ved ei vindvridd fjellbjørk. Perfekt hvileskjær som naturen har laget selv, og mye bedre enn den fineste lenestol, i det fineste hus.

Det fineste huset er ute.

 

Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold.
Himmelen sto alltid
åpen over meg.

– Hans Børli –

 


 

 

Tusen takk til hele familien for den flotte og morsomme helga på Oppdal, for vi har ledd mye. Det er viktig å trimme lattermusklene, i tillegg til alle de andre musklene.

Vi har danset jenka og sunget karaoke. Vi har kjørt standup-show og lært oss linedance. Vi har laget treretters, og drukket hverandre under bordet. Vi har til og med danset på det samme bordet, lekt gjemsel mellom fjellbjørk og proklamert dikt.

Nei, det har vi ikke. Ingen av delene, men mye annet rart.

 

 Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, så jeg poster bilde av denne fine gjengen uten å spørre om lov, så kanskje jeg får bli med på tur en annen gang, også.

Pleeeease!

( Arild, jeg vet at du digger å ha med storesøstra di på tur, for da har du noe å strekke deg etter. Neste gang skal du bade )

1 kommentar
    1. Du er kjempeflink med å blogge Tove. Har fulgt deg en stund.
      Takk for samtalen utenfor Rema100 F…. 😀 😀

Siste innlegg