LITT AV ALT

Himmelblå og snø i lufta,

for vår kjærlighet er tufta,

litt på vann og litt på luft,

litt på tro og sunn fornuft.

 

Litt på tillit, litt av alt,

litt på sukker, litt på salt,

Mest av latter, pluss litt sinne,

litt på mann og litt på kvinne.

 

Litt på smil og varme blikk,

noen ganger romantikk.

Av og til et blikk som lyner,

da tror Kjell at han ser syner.

 

Har jeg funnet drømmekvinna?

Er det hun som er så sinna?

Heldigvis så går det over,

hun er stille når hun sover……..hyyyyysj!…..la henne sove en stund til……

 

Livets kunst er å bevare,

det tror jeg at vi skal klare.

Samlivet er hett og kaldt,

det er bittelitt av alt.

 

Bygg en varde, finn et sted,

åpne øynene og se.

Finn din stjerne, tråkk en sti,

det er fint å hete VI.

 

Dette diktet ble nesten som en kjærlighetserklæring. Jeg håper at han ikke blir flau, men at han tar det som en mann. Tar det som en mann? Hva betyr DET?

Snakk om å generalisere. Ingen menn er like, og det er ikke vi kvinner, heller. Takk og pris for den lille forskjellen.

 

Det er mye lettere å skrive sånne ord, enn å si dem høyt. Det er mye enklere å la hele verden lese det, enn å si dem ansikt til ansikt.

Jeg er litt merkelig sånn.

 

 

Divaen er også med på tur. Jeg synes at disse bildene, som Kjell har tatt av henne, er så fine. De er verdens fineste Milla-bilder. Hun elsker å være ute. Tar jeg på turbuksa så detter ørene hennes ned, og det er et lykketegn. Finner jeg fram vottene mine, så går hun i spinn på gulvet. Henter jeg fram båndet så uler hun som en ulv, for da er hun endelig sikker:

Jeg får være med!!

 

Hun er husky, så det er sjelden jeg kan slippe henne løs. Det er nemlig villsau over hele øya. Hun bryr seg ikke så mye om dem, egentlig, for hun er mest opptatt av fugler. Spesielt ryper. Dem kan hun snuse opp på flere kilometers avstand. 

Jeg tror at hun er mer fuglehund enn husky, for det er fuglehund i denne rasen, sånn at de skal få enda bedre trekkegenskaper.

Her skuer hun utover sitt rike. Hva tenker hun på?  

 

Først prøver jeg med et bedende blikk, og en forsiktig labb. Matmor bryr seg ikke.  Hmmm…det bruker da å fungere.

Da må jeg prøve noe annet.

 

 

Jeg uler mot himmelen, og ber om litt oppmerksomhet, og kanskje en godbit. Ser du meg NÅ da?

Hører du meg, da, i det minste?

 

Dette ble en fin dag, som ennå ikke er over, og endelig fikk jeg laget den snøengelen som jeg lovet Vilde. 

 

 

Jenta som ga meg motet til å lage min egen blogg. Derfor kan jeg si at hun har gjort en forskjell i mitt liv. Takk for den lille forskjellen, som skulle vise seg å bli så stor. Takk for at jeg fikk bli kjent med deg, Vilde, og takk for at du drysset snø over øya, sånn at jeg kunne lage en engel til deg akkurat i dag.

Engler i sneen har sin egen sang, og denne synger for DEG.