Veien blir til mens du sykler

 

Jeg skulle bare ut å teste bremsene på sykkelen, og de virket tydeligvis ikke, for plutselig var jeg på vei rundt Frøya.

Så det er sant at veien blir til mens du sykler.

Langs veien var det blikkstille vann og humlesurr og ei flue som fant veien inn i munnen min – antagelig mens jeg hev etter luft. Jeg aner ikke hvor lang tid jeg brukte på runden, heller,

for jeg tok ikke tida.

Tida er dyrebar, så derfor ville jeg være ute lengst mulig.

Jeg var kjapp med å sette meg mål da jeg først var i siget. Jeg planla to pitstop, og ingen flere, uansett om det fristet. Jeg glemte å spise før jeg la ut på langtur, så første stopp ble butikken på Nordskaget. Der fant jeg en nøttebar, selv om jeg ikke liker nøtter.

I nøden spiser fanden fluer, og smilet forsvant.

 


 

 

Heldigvis kom både smilet og energien tilbake, så da var det bare å begynne på del to. I Tungvågen var det ekstra mye motvind, og der ble jeg tatt igjen med sikkert en runde av naboen. Han ropte oppmuntrende:

” No har ittj du langt igjen! “

Takk, Kolbjørn.

Jeg er nødt til å takke her, for jeg takket ikke der og da. Jeg så bare en rygg som forsvant, men ordene varmet.

Jeg lover å heie på deg i helga, for det gjør jeg hvert år.

Merkelig at jeg ikke ble innhentet av broren min, som visstnok også skal sykle Tour de Frøya samme helg.

Kanskje han ligger på latsida?

Det vil resultatlista vise.

 


 

 

Jeg drakk bringebærsaft på toppen av Hellesvikbakken. Nei, det er ikke den bakken som er verst selv om alle tror det. Det er Hellesviksletta som suger.

Den suger energien ut av hver eneste muskel i kroppen.

Og nå drikker jeg vin. Jeg har vondt i beina, men mest i ræva. Hva med i morgen?

I morgen er en ny dag.

 

Eit nytt sykkeldikt

at
sykkel er fint både morgon og kveld
På ein sykkel kan vi helse
og ta farvel

På ein sykkel kan vi helse og ta farvel.
Sykkel er godt når det stille er, når stresset søv og ikkje bilane fer.
Og vi skal merke ein sommarvind som stryk over knea og tea og kinn,
og vi kan høyre kvitring i tre frå raudstrupen kledd for sin matiné.
Vil eg fare der songen kjem fritt og løysast frå stresset sitt mareritt?

– Helge Rykkja –

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg