Og det har jeg all grunn til. Å smile, altså, for dette har vært ei fin helg. I går kveld satt jeg på terassen hos kjæresten og lot som om det var sydentemperatur, for han har terassevarmer der ute. Jeg behøvde ikke å late som en gang, for det var behagelig å sitte der. Dessuten er det finere her enn i syden, hvor nå det er. Syden er et vidt begrep, men et sted der alle klapper når flyet går inn for landing.

Vinen varmet også, sånn akkurat passe.

Jeg kjøpte jeg meg en ny sommertopp i går, med de fargene som jeg elsker. Jeg synes det er vanskelig å finne klær når det er vår og sommer, for jeg er mest glad i høstens farger.

Jeg ble varm i trøya da jeg fant denne, og måtte bare kjøpe den, og bruke den samme kveld.

Jeg er litt rar sånn, for mye av det jeg kjøper må ligge eller henge en stund før jeg tar det i bruk, enten det er klær eller tekniske dupeditter.

Jeg vet ikke hvorfor, men i går var et unntak.

 

I dag ble jeg med Kjell på båttur.

Til paradiset Andstein.

Jeg aner ikke hvorfor jeg valgte kamuflasjebukser, for det var ikke en sjel der.

Bare oss, og en diger havørn som letta og fløy. Jeg hørte vingeslagene før jeg så den. Det var den mest staselige ørna jeg noen gang har sett.

Kanskje den er væreier?

Kanskje dette er hans rike, mens vi bare er gjester.

 

Han er en ganske kjekk type, egentlig. Når jeg legger til hjelpsom, snill, huslig, morsom, lyttende, tunghørt, glemsk, oppmerksom og raus, så er han perfekt for denne dama.

Han tar vare på både meg og bilen min, selv om jeg er selvstendig på ( nesten ) alle punkter. Bilen er mitt svakeste punkt, men nå slipper jeg å ofre den en tanke, bortsett fra å tanke den, da. Det setter jeg pris på.

Tank og pris!

 

 

Det er deilig å spise ute, om man bare får fyr på grillen. Jeg lærte noe nytt i dag. Ikke la engangsgrillen ligge for lenge i kottet, for da tørker alt bort. Skulle tro det brant godt i tørrpinner, men, neida. 

Kjell helte bensin på bålet, og jeg holdt meg på behørig avstand, for jeg er livredd både bensin og bensinstasjoner. Det skal mer enn en skvett bensin til før jeg tar fyr.

 

 

Pølsene ble gjennomstekte med en puff og et smell. Litt svidd i kantene, men det er bare sjarmerende.

 

 

Fine servietter <3

 

 

 ” Enjoy the little things, for one day you may look back and realize they were the big things. “

 

 

Det er jeg helt enig i, og det er jeg ganske god på. Takket være at jeg er sykepleier så har jeg lært mye om liv og død, så da velger jeg å gripe dagen.

Jeg velger å glede meg over de små og nære ting, som for eksempel lyden av vingespennet til havørna. Hei, det ble visst litt feil, for den ørna var stor.

Småfuglene, da. Tjeld-ungene som satt på et skjær, eller ærfuglene som duppet i vannskorpa.

Det gleder jeg meg over.

Det går også an å glede seg TIL, selv om ingen kjenner morgendagen.

Drømme store og små drømmer, som kanskje kan bli til virkelighet. Og blir de ikke virkelige, så er de gode å ha likevel.

 

Jeg duppet meg i havet i dag. Jeg svømte ikke, for jeg har vondt i skuldra. Det er ikke sikkert jeg hadde svømt om skuldra var smertefri heller, for det var isende kaldt, men ikke så kaldt som i Gjevilvatnet. 

Der lå det nemlig istapper i strandkanten

Jeg kan forresten være en istapp selv, også. Da stenger jeg meg inne i mitt eget, og sender tydelige signaler til verden rundt. La meg være i fred til det går over.

Så jeg er ikke alltid så enkel å leve med.

 

 

Bra at noen er tålmodig, da. 

Dessuten er jeg både snill og omsorgsfull og gavmild og raus når det kniper om.

Og det gjør det ofte.

 

 

Jeg besto båtførerprøven med glans, særlig teorien, men det er noe annet. Ser det ut som om jeg og båten er venner?

Dette er første gangen jeg tar i et ratt, og det var skummelt. Farten var skrudd ned til et minimum, men likevel…

Det er kjekt å kunne komme seg til land for egen maskin, om den egentlige båtføreren skulle få et illebefinnende. Da hjelper det svært lite å være sykepleier, tror jeg. Kanksje jeg blir så redd at jeg glemmer alt jeg har lært om førstehjelp og koordinater? 

Skal vi drive avsted med vinden, eller skal jeg styre skuta inn til nærmeste havn? 

Hjepe meg!

Jeg har fortsatt mye å lære. Det hjelper ingenting å kunne alt i teorien hvis jeg ikke kan omsette det i praksis. Sånn er det i jobben min, også. 

Det et to sider av samme sak.

 

 

Dessuten passer vi to sammen, som hånd i hanske. Vi gjør ting hver for oss, og gir hverandre den friheten vi begge behøver.

Og vi deler mye.

Strandhogg, padleturer, sykkelturer, fjellturer, fredagskvelder, lørdagskvelder, og famiieselskaper. Men ikke hus.

Ikke foreløpig, men kanskje en vakker dag.

For alt vi har er denne dagen.