Tjene penger på bloggen?

 

Det snakket vi om på jobb i dag, at de som ligger på toppen av blogglista tjener langt mer enn det en sykepleier kan våge å drømme om. Blogging har blitt en jobb, på lik linje med andre jobber. Hadde jeg hatt mulighet til å leve av blogginga så hadde jeg sikkert mer enn gjerne gjort det jeg, også.

Hvis jeg kunne skrive om det som opptar meg.

Hva skulle jeg reklamert for, eller promotert? Hvilke sponsorer hadde passet inn i mitt bloggprosjekt?

 

– Sørlandschips

  ( som er det beste jeg vet )

– Rødvin

( nei, det går ikke, for alkoholreklame er forbudt )

– Makrell i tomat

( aldri verden! – heller laks da, for jeg bor jo i et lakseparadis )

– Hundeleker med lyd

( for jeg blir alltid fristet til å kjøpe dem, selv om de er lydløse etter fem minutter )

– Kateterutstyr og uridomer

( ettersom jeg er selvutnevnt urinleder på jobb – den eneste lederjobben jeg noen gang har hatt )

– Tena Lady

( fordi det aldri er et do å oppdrive når jeg behøver det som mest i jobbsammenheng – enten står det en doforhøyer i veien, eller så er det ikke rent nok for min bak, og jeg nekter å tisse utendørs )

– Garn

( for jeg elsker å strikke )

– Kari Traa

( det er helårssesong for Kari Traa i Trøndelag )

– Bøker

( jeg elsker å besøke bokhandlere, og har alltid gjort det )

– Skrivesaker

( som også finnes hos bokhandlerne – ny blyant og nytt viskelær; jeg kan ennå kjenne følelsen fra den gang )

– Padleutstyr

( verdens fineste hobby )

– Turklær og fjellsko

( jeg utfordrer høydeskrekken og meg selv, og tar den til nye høyder )

– Stillhet

( fordi stillhet er undervurdert )

 

 

Jeg kunne aldri ha reklamert for klær, selv om jeg liker å pynte meg av og til. Jeg tar like gjerne på meg ei utvasket joggebukse, for jeg bor bare tre minutter unna arbeidsplassen min, og der skal jeg skifte til blått og hvitt likevel. Jeg krysser alltid fingre for at jeg ikke møter noen andre i mellomtiden, altså i løpet av de tre minuttene.

 

Jeg kunne visst aldri ha reklamert for sminkeprodukter og annet stash, for det er kun til fest, bortsett fra litt eyeliner og mascara. Dessuten liker jeg naustfester best, og der er det gjerne sminkefritt.

For tre år siden så kunne jeg sikkert ha reklamert for speil og ansiktskremer, for da så jeg meg i speilet 1000 ganger pr dag. Jeg kunne reklamert for tvangstanker, for det vet jeg alt om.

Eller en snikreklame for dårlige tider.

Veskene mine koster maks 500 kroner, eller mindre, så det er heller ikke noe å skryte av. Ikke noe å skrive hjem om, med andre ord.

Det finnes ikke en gartner som ville satt pengene sine på meg, heller, for jeg kan ikke fordra hagearbeid.

Og iallefall ikke Hellstrøm, hvis det ble snakk om mat.

Interiør? Nei.

Jeg vil gjerne ha det fint, men ikke SÅ fint. Ikke så hvitt og minimalistisk at jeg blir blendet. Jeg vil helst at en påskekylling skal se ut som en påskekylling, og jula skal være rød, selv om jeg ikke liker rødt. Jeg vet at noen har det så stilrent at dorull-nissene får fyken, lenge før jula ringes inn.

Jeg vil at det skal være godt skiføre i vinduskarmen min, sånn at nissen på ispinneski får god glid.

 Så blir de stående disse tre. tro, håp og kjærlighet. Og størst blant dem er kjærligheten. Kjærligheten til det som betyr noe for meg; til livet og jobben, til vennene og familien, til ordene og skrivinga.

Og til sørlandschipsen.

 


 

 Helst den gule posen, med havsalt <3

 

 

 

 

 

 

 

– 

– 

 

 

1 kommentar
    1. Tisser du ikke utendørs?!?!?! Beste som finnes når blæra er overfylt og truer med og sprenges. Befriende 🙂 Der har du en ny ting å utfordre deg selv på! 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg