Her hjemme er det dyner og puter, sengklær, håndduker, kjøkkenutstyr og masse annet i fri flyt. Det er visst flere enn meg som opplever august som en ny start.

Ungdommen er  på flyttefot.

Og jeg har vært på reisefot. Geiranger var en fin opplevelse, og en turistmagnet. Jeg så japanere i bittesmå el-biler overalt. Små, grønne biler ( det kan knapt betegnes som bil ) som snodde seg oppover og nedover veien på begge sider. De hadde gått i land fra Crown Princess, som hadde ankret opp innerst i fjorden. Hurtigruta ble bare småjenta i forhold.

 

 

 

 

I dag drar det ene flyttelasset, og tirsdag neste uke reiser det andre.

Det blir rart.

Jeg håper at studietiden og hybeltilværelsen blir et nytt og spennende liv.

 

I går prøvde jeg noe nytt, som heter Gongbad. Det var en banding av yoga og avstressing, med lyd av trommer og fokus på pust.. Vanskelig å beskrive, men da trommene drønnet som verst så var det rene flodbølgen som slo innover kropp og sinn, og tok tankene med seg.

Jeg tillater meg å dele dette bildet, som allerede ligger ute på facebook. Solveig M. Myrvold tok oss med til en annen verden for en stund.

 

 

Vår helt egen verden, for alle opplever det på SIN måte. Hun understreket det helt fra første stund.

Jeg ble avslappet og glad bare av å se på henne, for hun utstråler noe helt spesielt.

Jeg håper at hun kommer tilbake, og da anbefaler jeg flere å prøve. 

 

Trommene og de andre lydvibrasjonene var en slags renselse for sjelen. Noen ganger klukkende lette, og andre ganger rene tsunamien. Det ga en merkelig følelse, og det var heller ikke vondt for ørene.  Jeg ble nesten litt opprørt, fordi tsunamien lignet på mine egne følelser, 

Det trillet til og med en lydløs tåre underveis.

Vanskelig å forklare, men i dag kjennes det ut som om jeg har vært på tidenes fyllefest. Ikke fikk jeg sove i natt heller; jeg som trodde at jeg kom til å sove som en stein etter dette. Jeg er nok en vanskelig nøtt å knekke, selv for trommene, for det er mye stress gjemt i denne kroppen. Kanskje det er grunnen til at jeg fikk uro i hele kroppen underveis, mens de andre pustet dypt og tungt? Jeg hørte til og med et snork, selv om jeg var i min egen verden, og på min egen matte.

Så avslappet blir jeg aldri, tror jeg, at jeg sovner midt i seansen, men det hadde vært godt.

Zzzzzzz………

 

Det var sikkert mye gørr som skulle ut, men etterpå ble jeg varm og fjern og rolig, sånn at jeg nesten ikke orket å prate. Jeg er ikke så pratsom ellers heller, men dette var noe annet.

Jeg er fornøyd med at jeg lot meg rive med, bortsett fra når vi skulle si et mantra høyt. Da knep jeg leppene sammen, for jeg synes det er unaturlig for meg.

Jeg skjønner hensikten, men likevel, Rom ble ikke bygd på en dag.

 

Sat Nam. Sat på innpust og Nam på utpust.

Jeg er sann.

 

Og jeg er mye mer enn det.  Ikke minst tankefull.

Jeg skulle ønske at det var like ryddig i hodet som det er i klesskapet mitt. At jeg valgte tanker like lett som jeg velger antrekk. At jeg forkaster en tanke når jeg velger en ny. Det er sånn jeg gjør det. Hvis jeg kjøper et plagg, så kaster jeg et annet, eller gir det bort til Frelsesarmeen.

Det er så enkelt som bare det, og det er muligens en tvangshandling.

Som jeg lever godt med.