Noen pusser opp soverom i bar overkropp, og andre gjør et nummer av det etterpå. Det gir en boost, som sender dem rett til topps på blogglista. Jeg vurderte å gjøre det samme i går – nei, det gjorde jeg IKKE – men motet sviktet.

For jeg beveger meg ikke ett eneste skritt uten klær, bortsett fra på badet. Ikke de tre skrittene fra soverommet til badet engang, selv om jeg bor alene.

Sånn sett er det befriende å se at noen driver med oppussing mens puppene henger og slenger i likestillingens ånd. For når mannfolk jobber i bar overkropp, så kan vel vi gjøre det samme?

Det er den naturligste sak i verden, men jeg er litt tilkneppet og innestengt på det området der.

Så tilkneppet at jeg vurderer å sette i en trykknapp i min nye kjole, som jeg skal bruke på lørdag, sånn at utringningen ikke blir for dyp. Eller kanskje jeg skal gi litt mer F*en!, som Per Fugelli ville sagt?

Slippe hemningene fri, det er høst, på en måte?

Jeg vet iallefall sikkert at jeg må finne andre måter å klatre oppover listene på. Oppussing må jeg leie folk til å gjøre, så det toget har gått for lenge siden. Jeg har ti tommeltotter og tre lag med klær på det området. 

Men jeg hopper i havet, og tar gjerne et snøbad, og under snøen har jeg selvfølgelig klær på.

Tro det eller ei.

Jeg skulle ønske dere kunne møte solen og vinden med mer av deres hud og mindre av deres klær, sa Kahlil Gibran.

Hmmm….skeptisk.

Det holder at jeg har bestemt meg for å droppe trykknappen. Jeg hater nemlig nål og tråd. Hate er et sterkt ord, men i denne sammenhengen passer det perfekt. Syskrinet jeg fikk av mamma for mange år siden står der så nedstøvet ( jeg orker ikke å tørke støv av det ), og vitner om min mangel på tålmodighet  og kunnskap.

Uberørt av menneskehånd.