Jo flere kokker, jo mer søl?

Hils på Kokkelandslaget:

 

 

Jo flere kokker, jo mer søl, er det noe som heter. Akkurat den påstanden ble motbevist i går, for disse gutta hadde det klart. Så klart at de til og med var kledd for anledningen. Vi ble mektig imponert, og det skulle komme mer.

Mye mer.

 

( Designet og strikket av Anette )

Alt startet med at Ellen fikk en opplevelsesdag i 50års-gave fra oss. Vi kaller oss Venner for livet, og det skal vi fortsette med.

Hele livet.

Sammen så er vi kreative, på hver vår måte. Anette kom på at vi kunne melde oss på Rosa Sløyfe-løpet, hvis det var lov, Ikke startet vi, og ikke gikk vi over målstreken, men vi deltok. Vi støttet en god sak, men vi gikk vår egen vei. Vi møttes ved flyplassen, og fra og med da så hadde June regi, selv om vi blandet oss borti. Det er typisk kvinner å ville ha et ord med i laget.

 

 

Vi gikk opp til Hakkberget, og videre over til trimhytta på Nabeita. June eier ikke retningssans, men det gikk heldigvis bra. Hun har mange andre kvaliteter som veier opp for manglende retningssans, så inne i hytta disket hun opp med havregrøt og nogo attåt.

 

 

Et herremåltid, hva nå det skal bety. Hvorfor kalles det herremåltid når noe smaker ekstra godt?

Som tilbehør til maten hadde vi quiz, der ingen tapte og alle vant.

 

 

I dartkonkurransen møtte jeg veggen – bokstavelig talt – og tapte så det suste, men heldigvis fikk alle premie.

 

 

Her er det faktisk et ekte herremåltid på gang. En av kokkene er tilfeldigvis min bror, og han ser ut til å nyte øyeblikket.

 

 

Det gjør jeg, også. Jeg bobler over av glede, fordi jeg slipper å lage mat. Jeg velger heller å ta et mellommåltid mens jeg venter. Det går fint an å spise Sørlandschips mens man bader, men det gjelder å hive innpå. for det slagner fort.

 

 

 

Kristin bød oss på boblebad, bobler i glasset, og vi blåste såpebobler.

Så her sitter vi da, mens  mannfolkene lager mat. Det var nemlig en del av bursdagsgaven. Jeg husker ikke hvem ( av damene ) som hadde ideen, men den var genial.

 

 

Jeg har valgt ut de snilleste bildene, og det var veldig snilt av dem å lage mat til oss. Renathe var tvileren, den som ikke hadde trua på at de skulle greie oppgaven, men de besto med glans.

De disket opp med treretters, og de sto klar da vi kom, med velkomstdrinker og brede glis.

Dette er en gjeng som er fornøyd med egen innsats, og disse gutta håper på premie.

Jeg, for min del, sovnet med en gang jeg la hodet på puta.

Eller kanskje litt før.

 

 

Fem fornøyde damer, men hvor er nummer seks? 

 

 

Sjekker grytene, kanskje, men gutta i røyken har det klart.

Likevel er hun vågal og gjestfri,  Renathe, som stiller kjøkkenet sitt til disposisjon.

 

 

Se så fint de har dekket bordet. De måtte google “Hvordan brette servietter til festen”, men resultatet ble nydelig. Et høstbord, nesten som ved en høsttakkefest.

Takk for at jeg har så rause og gode venner.

Takk for at vi har hverandre.

 

 

Jeg er imponert over hva de har fått til, og hva de har gjort for oss, bortsett fra EN ting.

Gjorde de den skrivefeilen med vilje?

Jeg kan ikke fordra skrivefeil, og mitt bidrag til Ellen var en tale i diktform. To vers fra oss hver, som vi reiste oss og fremførte under middagen. 

 

 

En ekstra takk til Aasmund Ingar, som ba spesielt om å få kred i bloggen min 🙂

PS  Jeg skal slutte å tro på det Anette sier, om at du ikke er huslig anlagt, for dette kledde du.

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg