Høytid for ensomhet

 

 

Dagen e borte og natta e stor,

men i mørketidslandet skal høres et ord, 

om sol som skal snu, så det bære mot dag, 

om folk som skal samles til helg og til lag, 

på veien til Betlehem bær ho Maria

et lys, et lys,

et lys imot mørketida.

 

Noen ganger er natta overveldende stor, for det er om natta at tankene lever sitt eget liv. Når alt og alle går til ro, og stillheten fyller både rom og sinn, da er jeg lita i verden. Andre ganger er det bare trygt og godt og befriende å legge seg. Pakke dyna rundt kroppen, sånn at jeg blir liggende i en kokong; et lite hus som jeg har spunnet selv.

Den beskytter meg mot verden utenfor.

Jeg er ikke så veldig flink til det da, å beskytte meg mot verden rundt.

I går kveld satt jeg og tenkte på at mange er ensomme, og gruer seg til jul. Den følelesen må jo bli mangedoblet før jul, tenker jeg. Vi kan snu og vende det som vi vil, men faktum er at det er så mye fokus på familie og venner. Familieselskaper og venners lag. Hus som er rammet inn av lys. 

Idyll.

I dag tidlig fikk jeg det i fleisen på nytt, gjennom en gutt som besøkte frokost-TV. Jeg tror nesten aldri jeg har møtt en mer reflektert ung mann.

Han heter Vetle.

Han hadde klart å skille ensomhetstanken fra kroppen, på en måte, sånn at han kunne betrakte den på avstand, og la den forsvinne. Jeg forsto hva han sa, men jeg skjønner ikke hvordan det går an å tenke sånn.; hvordan det går an å snu det til noe positivt, og se ensomheten som en mulighet til å bli godt kjent med seg selv.

Han hadde bekjente, men ingen nære venner. Likevel var han takknemlig over å ha fått muligheten til å leve et liv.

Her spratt tårene.

I år skal jeg jobbe på julekvelden. Jeg vet at noen kommer til å sitte alene. Jeg vet også at det er mange unge mennesker som ikke passer inn i rammen vi omgir oss med. 

Det er ubehagelig å tenke på at ikke alle gleder seg til høytiden, for det forstyrrer vår egen julemagi. 

I morgen snur sola, og dagene blir lysere. Kanskje vi kan bruke dette lyset til å se oss rundt? Jeg er ikke så flink til det bestandig, for ofte blir det med de edle tankene, og at det er tanken som teller, det er bare tull. 

Men alt starter med en tanke; det er sant.

Det hjelper ikke å tenke gode tanker, hvis jeg ikke handler. Ingen blir mindre ensomme av at jeg skriver et blogginnlegg om ensomhet. Tanken om å sette istand et juleselskap en kveld i jula, for dem som sitter alene, modnes sakte, men sikkert.

Gjerne på Frivilligsentralen.

Verve frivillige, sponsorer ( næringslivet går jo så det suser her ute ), noen med god sangstemme,  noen som er flink til å lage mat, noen som kan lese Snekker Andersen og julenissen ( jeg vet om ei som har den rette dialekten ), og alt annet vi behøver. En dugnad som kommer fra hjertet, og som mange kan få glede av.

Kanskje neste år? Kanskje det er noen som vil bli med?

Jeg vil!

Hold julehjertet åpent året rundt <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg