Jeg tror ingen egentlig er voksne når det røyner på, sa Anne-Cath Vestly.

 

Og når det røyner på så er det godt å ha gode venner. Når jeg studerer bildet så ser jeg at nissen fulgte med på lasset, for tankene svirret i hodet, selv om de roet seg ned etterhvert. Tankene dalte ned og la seg som et hvitt teppe på marka. 

Ingenting er så fredfullt som snø. Når det er vindstille, da, for ingen hadde fortalt oss om Cora.

Ekstremværet.

 

 

Anette laget sti fra bilen og inn, mens jeg tok finpussen. Det er tungt å pløye mark med snøfreser, selv om det ser lekende lett ut. Før så skjønte vi ikke hvorfor mannfolk kan få hjerteproblemer mens de bruker snøfreseren, vi tenkte at det var en overdrivelse, men nå forstår vi det.

Det krever sin kvinne.

 

 

 

Vi hadde ølsmaking på programmet, og kjøpte dem som hadde finest etikett, eller de som hadde det mest passende navnet.

Vi ramla raskt UTPÅ.

 

 

Og utfor bar det, på en god, gammeldags kjelke.

 

 

Jeg synes dette bildet passer så godt, for vi kan være en istapp noen ganger, og vi har et lys som brenner for andre. Lyset vinner alltid, for vi vil helst være snille og gode mot dem som vi har rundt oss.

 

 

Det er nødvendig å tenne lys for seg selv, også. Det er viktig å være glad i seg selv for å kunne være glad i andre. Det er viktig med påfyll i hvedagen, og denne gangen ble det hyttetur. 

Vi strikket, vi spiste kanelsnurrer, og i stedet for å se på Tour de Ski, så valgte vi å lytte til Anne-Cath Vestly sin stemme, som fortalte om Mormor og de åtte ungene.

 

 

 

Dette var den etiketten vi likte best: Good Girls

 

 

Den isnpirerte oss til å tenne fjøslykta,

 

 

sånn at vi kunne bade i snøen.

 

 

Takk for den unyttige snø
til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
uten bomber og granater
tvinges hele byen i kne.
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned.

– Anne Grete Preus –

 

Anne Grete Preus har forresten skrevet en av de fineste og mest poetiske linjene jeg vet om, fra den samme sangen:

Det snør – himmelsk korrekturlakk
over feilstavet sommer.

 

Tenk å kunne skrive sånn. Tenk å finne de riktige ordene, som bare smelter på tunga. Jeg føler meg ikke truffet av dem, for mine somre har alltid vært vame og fine, men likevel så treffer disse ordene midt i hjertet.

Til ettertanke.