Barfrost

 

 

Hvis du er litt naken og sårbar, hudløs og mottagelig for alle slags inntrykk. Akkurat da titter vintersola fram, ikke så varm ennå, men avslørende. Den avslører til og med hundens etterlatenskaper, så den måtte jeg pakke i en pose og ta med hjem.

Et hundeliv kan være ganske behagelig. Jeg drasser på dritten, jeg støvsuger hundehår, og jeg vasker gulv etter våte labber. Jeg bytter ut tørrforet hennes med nygrillet kylling når hun har jobbet på isen hele dagen, og hun får låne det beste pleddet når vi skal hvile. 

 

Å være ute er noe av det beste som finnes.

Spesielt på sånne dager, med barfrost og skøyteis. Det blir lettere å puste, og lettere å nyte livet her og nå. Det er ikke like lett å holde balansen alltid, når vi suser avgårde, men det er befriende deilig når man får taket på teknikken. Det føles som luksus å stå på skøyter etter henne, mens hun gjør det hun liker aller best.

Det knytter sterke bånd mellom hund og menneske.

 

 

I sekken har jeg nystekte kanelsnurrer, og det VET hun. Alle fortjener kanelsnurrer i pausen, til og med Milla, for det er forskjell på hverdag og fest.

Også for henne.

 

 

I dag ligger hun som en liten bylt i sofakroken, og holder hviledagen hellig. Det er det som er så fint med å ha hund – bortsett fra røyting, løpetid, hundeposer på slep, og ei som av og til vil ut å tisse om natta –  hun er aktiv sammen med meg, og hun får meg til å slappe av. Jeg kan ikke gjøre annet enn å gjøre det samme som henne, for sola har ikke stått opp ennå.

Tenne lys, fyre i ovnen, og puste med magen.

Heldigvis er vi morgenfugler begge to. Det var derfor jeg hadde nystekte kanelsnurrer på benken klokka åtte i går, etter to runder med heving. Alle som baker gjærbakst vet at det tar den tiden det tar.

Vi elsker å stå opp før alle andre.

 

 

Jeg er en smule sensitiv. Jeg tar inn alle slags inntrykk både seint og tidlig. Men jeg er sterk også. Derfor bærer jeg et armbånd som det står SJUKT STERK på.

Ikke bare derfor, men aller mest for å støtte en viktig sak. Inntektene  fra salget av dette armbåndet går til UNG KREFT, til den som er syk og til deres pårørende, sånn at de kan få en bedre hverdag.

Et streif av sol.

Samme hvilken livssituasjon vi befinner oss i, så er vi både sterke og svake. Vi behøver å være alene iblant, og vi trenger hverandre, ikke bare når det røyner på, men også når vi kan dele fine opplevelser.

De fine stundene som vi deler med andre, er kanskje den styrken vi lagrer inni oss til bruk for tyngre dager.

Et bål å varme seg ved.

 

 

Kanskje du

behøver noen som trenger deg

behøver noen som hører deg

Kanskje du

behøver noen som trenger deg

Kanskje du behøver

kanskje jeg behøver

kanskje vi behøver noen

som trenger oss

– CC Cowboys –

 

 

Noen ganger er hjertet like bart som naturen midtvinters. Men det er sterkt. Vi lager riper i isen med stålet fra skøytene, men sola smelter dem. De stikker ikke særlig dypt, og råka holder vi oss unna.

Vi tar forholdsregler. Vi studerer landskapet for ikke å plumpe uti. Noen ganger havner vi på dypet likevel, og det er da vi behøver andre.

Familie, venner, Milla, kollegaer, mennesker som dumper inn i livet og setter varige spor.

Alt det der, som jeg er så glad for å eie. 

Vi eier forresten ikke hverandre, vi låner, og gir noe tilbake. Noen ganger der det deg, og en vakker dag er det kanskje meg. Ingen kjenner dagen, men dagen i dag blir visst også fin.

Det forteller horisonten meg; den linjen som skiller jorda fra himmelen.

Hvor langt kan øyet se?

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg