Betroelser

 

 

 

Sei at nokon av dei beste dagane eg ha

var dagane me delte

som eg aldri kjem ifrå

Og sei at eg er lei meg

for alle feil som blei

men at ingen av dei mange

var meint å såre det me va

 

Sei, sei, sei alt det der frå meg

Sei, sei, sei alt det der frå meg

 

– Thåstrøm –  (på norsk )

 

Sunget av Ingebjørg Bratland, som bare hun kan. Hun fikk Kongen til å gråte, men det var av en annen sang.

Alt hun tar i blir til gull.

 

Alt vi velger, alt vi velger bort, og alt som bare skjer av seg selv, det former det mennesket vi er i dag. Alle gjør feil valg, trygge valg, utradisjonelle valg, eller lar andre velge for seg. 

Valgnederlag smaker lakris, for det liker jeg ikke.

Den følelsen av at man ikke har noe å gi, og ikke skjønner hvorfor. Føleleser er så vanskelig å forholde seg til at jeg alltid har problemer med å stave det riktig. Jeg må nesten alltid tilbake og korrigere ordet etterpå.

I dag får det stå som det står.

Kanskje det er der problemet mitt ligger. Jeg er alt for god til å styre, pakke bort, sortere og korrigere. Kan jeg ikke heller slippe dem fri, så de får leve sitt eget liv?

Litt mer kaos og uorden i livet mitt skulle jeg sikkert nok behøve.

Jeg må ha orden og system rundt meg, for da blir det roligere på innsiden av kroppen. Hvis noen slenger ting og tang rundt seg – rundt MEG – da sliter jeg med å opprettholde ro og orden i bikuben. Da har ikke Dronningen kontroll på sine arbeidere mer, så da blir det humlesnurr.

Humlesnurr i hodet.

Jeg styrer etter mitt indre kompass, og det er ikke særlig lurt, for jeg har dårlig retningssans. Selv om jeg besto Båtførerprøven med glans, så betyr jo ikke det at jeg kan styre ei skute. Magefølelsen da? Er den til å stole på?

Intuisjonen?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Magefølelse er jo en følelse det, også, så da har jeg kanskje et rikt følelsesliv likevel. Jeg hopper mer fra 10-meter`n enn før. Jeg sier ja til mye av det som jeg sa nei til før, og det har jeg bare godt av. Jeg sier nei til ting jeg burde ha sagt nei til for lenge siden, og det burde jeg ha skjønt før.

Det er veldig lett å være etterpåklok.

Jeg tror på den filosofien om at det jeg velger nå, er det som kjennes riktig for meg nå. Jeg kan ikke vurdere nå-følelsen opp mot tidligere erfaringer, selv om det er fint å ha erfaring på baken. Det jeg prøver å si, er at det mennesket jeg har vokst til å bli,  ikke kan klandre seg selv resten av livet for valg som ble gjort for hundre år siden, for da var hun en annen.

Selv om hun alltid har vært seg selv.

 

Det er derfor jeg liker disse ordene av Inger Hagerup så godt:

” Nå kan jeg rekke hånden til henne jeg var. “

 

Jeg vet at jeg noen ganger gjentar meg selv, men jeg synes at dette temaet er så viktig. Hvis vi gjentar noe mange nok ganger så blir det til en visshet.

En sannhet, så det er derfor det er viktig å mate seg selv med ting som smaker godt.

Ting som ikke smaker lakris.

 

Andre elsker lakris, for sånn er livet.

 

Er det typisk damer å være knallharde i vurderingen av seg selv? Hvorfor er menn mandige og tøffe med grått hår, mens vi ender opp som grå mus om vi ikke tilsetter farge? Hvorfor høres det macho ut å ha pondus, mens damer helst skal ha flat mage? Hvorfor sover menn som stein, mens vi halvveis sitter i senga, på grunn av at vi stabler problemene under puta?

Har vi skapt dette verdensbildet selv? Er det sånne tanker vi sysler med om natta, mens han snorker ubekymret?

Vi må slutte å dyrke sånne vrangforstillinger. Jeg kjenner mange flotte damer med grått hår, men jeg kjenner nesten ingen kvinner med helt flat mage. Og hva med henne som ikke smetter inn i størrelse Medium? 

Hovedsaken må være å være glad i seg selv, for da er det mye lettere å bli glad i andre. Jeg tror det er en forutsetning for å skulle åpne hjertet sitt for andre, at man først og fremst er venn med sitt eget speilbilde.

Det er ikke alltid det letteste, det vet jeg ganske mye om. Men se på meg nå; nå blomstrer jeg med blogg, i jobben som sykepleier og kreftresssurs, og snart med nye utfordringer. Det er det som er fordelen med å skrive. Da er det ingen som ser at jeg er litt vissen og halvdau, og kanskje trenger en skvett med vann.

Fortsatt har jeg dager der jeg føler meg nedstemt og tom, men det tomrommet prøver jeg å fylle med positive opplevelser, og det hjelper faktisk. Det hjelper sakte, men sikkert, å fortelle seg selv at man duger. at man er mer enn god nok, at man kan gjøre en forskjell, og kanskje hjelpe andre.

Hurra for alle kvinner og menn, selv om sistnevnte snorker. Det merker jeg ikke så mye til, for jeg har senga for meg selv.

Hurra for den lille forskjellen, og for at du er god nok. Ikke bare god nok, men mer enn bra nok.

Helt unik faktisk!

 

PS   Donald Trump er unik han også, i sine egne øyne, for hvis man går i den fella at man bare ser seg selv og sin egen makt ( som jeg mistenker at han gjør ), så blir verdensbildet annerledes enn det de fleste andre ser.

Og hvorfor har han ikke grått hår?

Nei, takke meg til en ekte mann, som vet å verdsette det som virkelig betyr noe her i verden, og som helst ikke farger håret.

HEI!

Der møtte jeg meg selv i døra, for hvorfor skal ikke menn få farge håret om de vil, når kvinner har gjort det til nesten alle tider? 

Alle har et valg, og jeg liker ikke hverken mannen, høysåta, eller meningene hans.

Det må det være lov å si høy(t).

Se, han ligner, bortsett fra at i denne høysåta spirer det nytt håp for verden.

 

 

 

2 kommentarer
    1. Flott blogginnlegg som vanlig 😊, på det siste bildet er det et ansikt nede i høyre hjørne, er det førstedamen ? 😄

Siste innlegg