Ubetinget kjærlighet

 

For hunden er jeg hele livet, men jeg får bare ha henne en kort periode av mitt eget liv, iallefall hvis alt går etter skjema. Et hundeliv varer i gjennomsnitt 12-14 år, og det er bare et lite blunk, egentlig.

Vi utnytter tiden godt, og er ute så ofte vi bare kan. I kveld tenkte vi å se om tjelden hadde ankommet øya, men det var så glatt på svabergene at vi  ( særlig jeg ) ikke våget oss helt ned til kanten av havet. Jeg vet at noen har sett tjelden allerede, så vi dro til Kvistalykta. 

Uten resultat.

Det vil si, det resulterte i at vi fikk masse frisk luft, vi hadde en god samtale, og Milla så og hørte noe som jeg ikke oppfattet. Hun reiste til og med bust. Kanskje det spøker der ute?

Det kunne virke sånn.

Tjelden er forresten årets fugl 2018, for den som ikke vet det allerede.

Ørene til Milla fungerer som en radar, og snur seg i alle retninger. Alle skulle hatt sånne ører, for det er faktisk sånn at de snur seg etter lyden. Noen ganger vender hun det ene øret bakover, mens det andre peker rett frem, og da har hun kontroll i begge ender.

Meg har hun alltid kontroll på. Hun vet alltid hvor jeg er, hva jeg tenker, og hva jeg føler. 

Det er det som er fordelen med være hund. Hun lytter mye mer enn hun prater. Øynene taler sitt eget språk. Øyenkontakt er et tegn på betingelsesløs kjærlighet, og det er sånn vi har det. Vi stirrer hverandre i senk, og hun har verdens fineste øyne.

Grenseløs kjærlighet.

Som bare en hund kan gi.

Vi finner ryper alle steder. Vi ser havørn overalt, bare ikke tjeld, men den dagen kommer. Vi deler alltid matpakken mellom oss. Jeg deler tanker og ord med henne, så lenge det ikke er villsau i nærheten, for da er fokus et annet sted.

Hun holder heldigvis på hemmeligheter, og dem er det mange av.

Ingen trøster meg som det hun gjør. Ingen kjenner meg bedre.

I hennes øyne er jeg ei åpen bok.

Jeg slipper ikke unna det nådeløse, spørrende og kjærlige blikket der.

 

 

Noen ganger drar jeg deg, og noen ganger drar du meg.

– Anne -Cath Vestly –

4 kommentarer
    1. Jeg så årets første (for meg) tjeld i dag, 9. mars 🙂 I kikkert fra Hestøya på Uttian. Og min første grågås på sjøen på Rabben. Herlige vårtegn 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg