Lys i mørket

 

 

I dag gikk vi langtur i Frøyahauan ( 22 000 skritt til fots ), men kriblingen i beina, og uroen i kroppen, gikk ikke over. Da fikk jeg en lysende ide. Jeg ville hente fram skiene som lå bortest og innerst et sted – i garasjen.

Hvis denne uroen fortsetter så kan vi melde oss på Finnmarksløpet til neste år.

Den eneste prepareringen skiene fikk, var at jeg kostet av dem skitt og lort. Ingen smørebu, og ingen smørebuss, for jeg har smørefrie ski under støvet et sted.

Og jeg har ei hodelykt som jeg er veldig glad i, for jeg har fått den av noen som jeg setter stor pris på.

Den ville jeg bære i kveld.

 

 

Milla viste seg som den trekkhunden hun er, og var ikke redd for hverken ski eller staver, selv om det var første gang matmor hadde planker på beina etter at vi ble venner.

Hun elsker å trekke.

 

 

Anette sier heller aldri nei til å være med på tur.

Henne setter jeg stor pris på, enten vi drikker vin eller går på ski.

 

 

Hun lyser opp tilværelsen min, og jeg håper det er gjensidig, for det er sånn et vennskap skal være.

Sammen i lyse og mørke stunder.

Det er heller ikke hverdagskost å være forunt en sånn vinter som den vi har hatt i år. Minusgrader, islagte vann, glitrende snø, sol fra skyfri himmel, vindstille til en forandring, og jeg vet ikke hva mer jeg skal si.

Det er magi.

 

 

Etter fottur og skitur er det godt å komme hjem til sitt lune rede, og slenge et pledd over leggene. Guinnes rekord.-leggene, som aldri kommer til å knekke som fyrstikker. Greit, de kan skjelve litt underveis, og tvile på seg selv, men nedslaget er perfekt. Jeg har øvd og øvd, prøvd og feilet, men nå sitter det som det skal.

Endelig.

Tilbake er gode opplevelser som lagrer seg i kroppen, og driver uroen på flukt for en stund. 

På en sånn kveld kan man unne seg ei skål med Sørlandschips.

Og et halvt glass vin.

For nå er jeg endelig hjemme.

 

 

På ski har jeg rent,
jeg har spurt meg frem;
de frittet hvor jeg skulle,
jeg svarte: jeg skal hjem.

– Henrik Ibsen –

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg