Trippeltrumf

Trippeltrumf:

 

SOMMARSVAL

den beste tida

stupesvabergsommar
sommarfuglsussommar
syklesvinsesvansesommar

dirredampedagar
dusdisdoggdagar
dudududagar

– Ruth Lillegraven –

 

Lykkebobler i venners lag, impulsivt og helt ut av det blå, er toppen av lykke. Vi sprudlet like mye som boblene i glasset, og sykkelturen hjem utpå natta hadde en smak av sykkelsvinsesvansesommer.

Pluss en smak av flue, for det var en flue som forvillet seg inn i gapet, på meg, mens jeg hadde tenna på tørk ( fordi jeg lo sånn ), og som mer eller mindre frivillig ble med på en luftig heisatur.

Som blindpassasjer.

Vi syklet så fort at jeg ble tørr i munnen, og jeg glemte et øyeblikk at vi burde latt sykkelen stå. Det var sus i serken da vi fløy hjemover, og jeg følte meg nesten litt rampete.

 

Jeg er glad for at jeg har en bukett med gode venner. Jeg er ikke et blomstermenneske, men vennene mine er en frodig bukett med rosa peoner. Peoner er nemlig soleklart den fineste blomsten på Guds jord.

Den har lag på lag med kronblader, noe som for meg symboliserer raushet.

 

Jeg blir poetisk av hav som jeg kan speile meg i, selv om jeg ikke er så glad i speil som henger på veggen. Det er bedre å speile seg i blikket til gode venner, for da reflekteres den jeg virkelig er. De beste vennene er de som gir meg ærlige tilbakemeldinger når jeg viser mitt sanne jeg. De som tåler meg når jeg er høyt oppe eller langt nede, og de som forteller meg hvor skapet skal stå.

For jeg har ikke peiling på interiør, og jeg vet at man egentlig ikke skal begynne en setning med ordet FOR.

Og nå føler jeg meg rampete igjen, for man skal ikke starte en setning med OG heller.

Men, men……….

 

Mona har peiling på interiør. Hun er en mester på å sette ting i system, sånn at kråkebollen får sin rettmessige plass på bordet.

Hun får den til å føle seg hjemme, selv om den ikke er i sitt rette element.

Den hører jo til mellom tang og tare.

 

Jeg er så glad for at Renate kom på overraskende besøk i naustet til Mona i går, for hun er en av de morsomste damene jeg kjenner. Hun er ung og spretten, men sjelen hennes er hundre år. 

Takk og pris for at jeg har henne som venn og kollega og muntrasjonsråd.

Takk og pris for dem begge.

Takk og pris for at de alltid gjør dagen min bedre, til og med når jeg får så hatten passer.

 

 

 Helga ble avsluttet med en topptur til Tonningen.

Hjerte, hjerte, hjerte.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg