TAKK

Bjelleklang, bjelleklang,

over land og strand,

hør på bjellens muntre klang,

og Heines rockesang,

SKÅL!

Bjelleklang, bjelleklang,

over mo og myr,

når kontrabassen drar i gang,

da blir jeg helt på styr.

Det klinger over øya en munter melodi,

og de som får den ære, ja, det er faktisk VI.

Bjelleklang, bjelleklang,

hjertet går amok,

dette er musikkmagi,

og jeg får aldri nok.

 

Jeg priser meg lykkelig over at jeg droppet vorspiel i går, for denne dama kjenner tydeligvis sin besøkelsestid. Jeg ble blåst av banen rett og slett, for makan til fyrverkeri!

Det må bare oppleves.

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke droppet sjenansen og gikk bort til to av gutta etter konserten, for å fortelle hva jeg mente om teltmøtet, og for å ta en selfie med dem. Heine Totland og kontrabassisten sto nemlig utenfor, i sivil, og jeg gikk rett forbi.

Det skulle jeg aldri ha gjort.

Jeg fikk et blinkskudd likevel, som jeg la ut på instagram. I dag oppdaget jeg at bildet har blitt repostet, og det er stor stas, for jamen var det ikke mannen med kontrabassen som gjorde det.

Nå har jeg kastet sjenansen over bord, og booket dem på utescenen til neste år.

Jeg har fikset en skriftlig avtale 🙂

 

 

 

 

Vi som satt på første rad ble kalt for bjellesauer, fordi vi gikk foran som et godt eksempel sikkert, og møtte opp tidlig. Neste år skal jeg ringle så mye med bjellene at hele Frøya kommer for å høre på det som mange gikk glipp av i år.

Jeg skal vise vei.

 

Heine Totland Rock & Roll Circus, og sirkus ble det.

Ingen nevnt, ingen glemt, heter det, men jeg nevner dem likevel, for makan til trøkk. Det er så artig når spilleglede og energi smitter over på publikum. Det er DA det blir fest for alle pengene, og det er bare DA at hjertet banket i takt med rockefoten. Det merkes når musikere spiller med glede, hjerte og sjel, og ikke bare lirer av seg låt etter låt.

 

Vær så snill og kom tilbake.

Hilsen bjellesauen på første rad.