Lykka er et streif
et flyktig kyss fra
en sommerfuglvinge
et bølgeslag
som treffer land
Det er bare sånn jeg kan beskrive det; som et bittelite øyeblikk, et slag i mellomgulvet, før sommerfuglen flyr videre, og før bølgen trekker seg tilbake dit den kom fra.
Ingen er lykkelig hele tiden. Det går ikke an. Glad og fornøyd, men ikke ut til fingerspissene lykkelig. Det lille streifet av lykke rammer bare av og til, og det er umulig å holde på følelsen særlig lenge, men det som er så fint er at jeg lever veldig lenge på etterdønningene. Jeg kjenner sommerfuglvingeslaget lenge etter at sommerfuglen dro.
Bølgene hvisker ut spor i sand, sånn at jeg kan begynne på nytt. Bølgene slutter aldri å bølge. Det er derfor havet virker beroligende på meg, for bølgeskvulp representerer trygghet og bestandighet.
Lykkefølelsen slår til når jeg minst venter det, eller om jeg hører en spesiell sang. Lykka sildrer gjennom kroppen når jeg spiser rips med vaniljesaus, eller når Milla ( Voff! ) vekker meg midt på natta, bare for å forsikre seg om at jeg er på soverommet. Hun har lært seg å åpne dører, og det gjør hun ganske ofte – ca klokka 02.00. Good Girl 🙂
Da sover vi mye bedre etterpå begge to.
I kveld skal jeg bade i havet, på floa. Etterpå skal venninna mi og jeg ha ei stjernestund i naustet hennes. Vi har lovet hverandre å dele ei flaske øl, og på etiketten står det:
Good Girl`s 🙂
Alle gode ting er tre.
