EN HIMMEL FULL AV STJERNER

 

Jeg raste ned i nattens mulm og mørke,

sånn akkurat før blekket rakk å tørke,

en bitte- bitteliten stjernestund,

og jeg er ganske stolt i bunn og grunn.

 

Pilotfrue og jeg var ganske nære,

men lille meg har ennå litt å lære,

av Sophie og Andrea og de andre,

da er det jamen godt vi har hverandre.

 

For kan det være lurt å spørre dem,

om hvordan havets datter skal gå frem,

om hun vil oppnå like stor suksess,

det må da kunne være mulig det?

 

Men hun er sjelden lettkledd denne dama,

og styrer unna alt som heter drama,

har Havets datter virkelig en sjanse,

hun er jo ikke med i ” Skal vi danse “

 

Min psyke kjører ofte karusell,

så kanskje noen leser likevel,

og kanskje vil de kjenne seg igjen,

og tenke: ja, jeg er jo en av dem.

 

Jeg satser heller på min åpenhet,

og kjører på med lettkledd ærlighet,

å sprade freidig rundt i bare truse,

det gjør jeg ikke engang her i huset.

 

Og sminke kan jeg ikke skrive om,

for sminkepungen min er nesten tom,

å fylle den med ord er bedre det,

for vakre ord blir garantert suksess.

 

Jeg skriver heller nye dikt og slikt,

og kanskje når jeg toppen sånn på sikt,

da kan jeg gjøre blogg til levebrød,

for bloggere de lider ingen nød.

 

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg leser bloggen til Sophie Elise, Kona til og Pilotfrue, og jeg liker å følge alle tre. Jeg flyr opp og ned på blogglista, og av og til, en sjelden gang, er jeg så nær at jeg nesten kan ta på dem. Den personlige rekorden er fjortendeplass. Jeg er ikke så veldig glad i å ta på folk, så det hoder med et hei.

Men det er stas!