Flyg avsted

flyg avsted

æ e her

men i hjertet e æ med

Flyg avsted

å, flyg avsted

ut i ville vakre verden

avsted

– Åge Aleksandersen –

Ålesund innfridde, og viste seg fra sin beste side. Vi har kjørt flyttelass, for min eldste skal studere der. Jeg utleverer dem aldri i bloggen, hverken gjennom tekst eller bilder, så dette blir en beretning fra MITT ståsted.

Det er høst, og bladene skinner som gull.

Ålesund bader i vakker solnedgang, og er en by helt etter min smak, for det er hav på alle kanter. Vi gikk mellom fire og fem hundre trappetrinn opp til utkikksplatået på Aksla, og det betalte seg, for da fikk vi se Jugendbyen fra oven.

Jeg er ikke spesielt opptatt av arkitektur, men la merke til at byen er full av staselige bygninger. Byen er også full av turister på denne årstiden, så jeg forsto ikke et kvekk. Noen hadde burka, andre hadde fargerike hatter, men tyskerne var i flertall, for ved brygga lå et cruiseskip som hadde sluppet ut en horde av sistnevnte.

Sprechen Sie Deutsch?

Nein. Jeg har glemt alt jeg lærte på videregående, bortsett fra preposisjonene, an, auf, hinter, in neben, uber, unter, vor und zwischen, som jeg ikke har bruk for.

I alle fall ikke når de er tatt ut av sammenhengen:

Tidligere på dagen stakk vi innom en kinarestaurant for å spise, for telefonen min sa at vi hadde gått over 10 000 skritt, og da blir man sulten. Intensjonen min var å spise ekte, norsk sikringskost for eksempel saltfiskball, når jeg først var i Ålesund, men jeg mistet retningssansen og endte altså i Kina. Da vi kom inn i restauranten utbrøt en fra mitt følge:

OJ, HER VAR DET MANGE KINESERE!!

Jasså, sier du det?

Jeg er ikke en overbeskyttende hønemor, men jeg er opptatt av å hjelpe dem på vei, sånn at de kan fly avsted, og lande der de selv ønsker å være. Mitt mål har vært å gjøre dem så trygge at de våger å fly ut i verden, selv om akkurat JEG er hjemmekjær som få. Jeg er bevisst på å ikke hindre dem i å utfolde seg fritt, for deres liv er deres valg.

Da har jeg liksom gjort mitt, og mer kan jeg ikke gjøre, annet enn å ønske dem det beste.

De vet at de alltid er velkommen hjem.

” Æ har alltid visst at vingan villa bær dæ,

bort fra mæ, og at æ mått stå igjæn.

Har æ lært dæ nokka godt,

va æ ærlig i stort og smått,

og kain æ sei æ gjor mitt bæste

lille vænn “

Så lenge jeg gjør mitt beste, og de gjør sitt beste, så er det godt nok, og mer enn bra nok.

De er det mest dyrebare jeg har, men jeg eier dem ikke.

Det gjorde susen med en øl på toppen av Ålesund, for jeg vet å nyte livets små øyeblikk, selv om det er et snev av vemod bak brilleglassene. Selvfølgelig har jeg kledd meg i høstens farger, for høsten har alltid vært min årstid. Det er tiden for sjelefred og telys, men også en tid for å starte på nytt.

Jeg håper at jeg får sove like godt som denne selungen i natt,

og at jeg finner igjen svaberget mitt når jeg kommer hjem.

Vi besøkte Atlanterhavsparken med det samme vi var i byen, og der var det like mange fisk i havet som det var turister i gatene. Turistene hamstret lusekofter og troll, for det var souvenirbutikker overalt. I Ålesund ligger Norges smaleste hus, men det glemte jeg å ta bilde av, for jeg ble så fascinert av en hatt.

En bitteliten japaner hadde verdens største stråhatt på hodet, og den var full av paljetter.

Han blunket til meg, og sa: 海の娘

Jeg tror det betyr : Hei Havets datter.

Sønnen i huset kan mye om Japan og japansk kultur. Han har lyst til besøke landet, og jeg sier med bevrende hjerte: Reis! Opplev! Lær!

Men kom hjem til mamma etterpå.