OCD

 

Jeg husker en av lærerne våre på skolen; han som ikke tålte at vi hadde spiralhefter, for da ble bunken skjev. Vi ble plassert etter høyde i klasserommet, sånn at de minste satt på fremste benk. Alt dette er jo forsåvidt praktisk, men kanskje det vitner om et snev av OCD.

Jeg husker også at mormor fikk besøk av ei dame da vi var små. Dama tørket av døhåndtaket før hun tok i det, og etter at hun hadde tatt i det, pluss når hun skulle gå igjen. Jeg ble rent forskrekket over denne tildragelsen.

Heldigvis er jeg ikke sånn som hun var, men jeg har i hele mitt liv hatt tendens til tellekanter i hodet. Jeg gikk på do hundre ganger etter at jeg hadde lagt meg for natta, selv om det ikke kom en dråpe. Jeg hadde masse ritualer som bare jeg selv visste om, og noen som drev resten av familien til vanvidd.

Hjernen er merkelig,

og hjernen er alene,

men heldigvis er vi flere i samme båt.

 

I går sa jeg til Vegard, min yngste, at jeg ikke klarer å huske alt som jeg leser eller hører. Han trøstet meg med at kapasiteten er sprengt, og sa i samme slengen at det er vanskelig å kvitte seg med gammelt rusk. Det ruster fast på et vis. Da blir det heller ikke plass til nye tanker.

Kan jeg prøve med rustfjerner?

Det hadde blitt romslig i hodet mitt om jeg hadde brukt rustfjerner på alle unødige bekymringer, og alle idiotiske tanker. Hvis jeg kunne viske bort svartelista mi, den lista som fortleller meg hvor mange rom jeg bør vaske rundt i høst, så hadde høsten blitt makelig.

 Rundvasken er som en god, gammeldags sirkeltrening. Rom etter rom etter rom, hvert eneste år, helt til i fjor, for da brøt jeg den onde sirkelen. Da ga jeg f**n i kjøkkenet og soverommet, så nå står DE for tur.

Det er ikke alt som går under betegnelsen OCD, for noe er uvaner. Jeg må ligge på høyre banehalvdel i senga, for der sover jeg best. Jeg må alltid sette i gang kaffetrakteren før jeg dusjer, for da er kaffen ferdig når jeg er ferdigdusjet. 

Det er mest praktisk sånn.

Jeg hater at folk lander på kulen når de skjærer ost, for da blir brunosten seende ut som skiflygningsbakken i Vikersund. 

Låste jeg døra? Trakk jeg ut kontakten etter at jeg brukte rettetanga? Hva med strykjernet? Tenk om huset brenner ned? Er forsikringene mine i orden?

Jeg dobbelsjekker hele tiden, og får tvangstanker om at jeg glemte det, selv om jeg vet at jeg alltid husker. Nå er det mange som nikker gjenkjennede, for dette er normalt for årstiden.

Alle har sånne tanker.

Mammaaaaaa, jeg får ikke sove!!!, sa jeg hver eneste kveld. Mammaaaa, det klør!!!, sa jeg hver eneste dag og til samme tid, for da fikk jeg utslett. Det ble et selvoppfyllende profeti, for jeg var så innstillt på at jeg ikke fikk sove, og jeg bare visste at det kom til å klø klokka fem på fem.

Jeg husker at jeg fikk reisesyketabletter mot kløen, for da ble jeg så trøtt at jeg glemte å tenke på det. Jeg sovnet til og med. Dermed kunne foreldrene mine håve inn to gevinster til prisen av en.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, for den som sover slipper å gå på do.

Så alle gode ting er tre.

Jeg priser meg lykkelig over at jeg sover godt om natta, for jeg hadde en periode der jeg ikke fikk sove. Jo, jeg sovnet, men jeg våknet midt på natta og var hellig overbevist om at løpet var kjørt. Svetten rant, jeg stirret i taket, og tenkte vonde tanker samtidig. Jeg gikk til legen, og fikk sjekket hjerneaktiviteten. Det var da legen sa de forløsende ord:

It`s a beautiful brain, but it`s working too hard.

Fortell meg noe jeg ikke vet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg