Nøstebarn

 

 

 

Hjerter tåler mye.

Ofte så hører jeg folk si at om det hadde vært meg, da hadde jeg aldri i verden klart det.

Jo, det hadde du, for vi har ikke alltid et valg, annet enn å stupe inn i situasjonen med både hode og bein først. Alt blir til  en eneste stor floke, som det tar tid å løse opp i, for hvor er enden, og hvor begynner nøstet?

Noe av det beste jeg vet er å ha en pose full av nye garnnøster, for jeg liker ikke floker. Før jeg begynner på et nytt strikkeprosjekt så er nøstene hele, og enkle å håndtere, men så skjer det noe underveis. Noen ganger går det knirkefritt, men så plutselig, uten at jeg skjønner hvorfor, så har alt ballet seg sammen til en uregjerlig, stram knute. 

Noen ganger har jeg en sånn knute i mellomgolvet – i solar plexus – og den skal jeg hilse og si at det er vanskelig å løse opp i. Der samles de til fest, alle nervene som jeg har i kroppen. De gir meg fylleangst uten at jeg har drukket en dråpe vin. 

Da jeg var lita så husket jeg at farfar satt og bøtte garn  på kjøkkenet, som var husets hjerte. De fisket med noe som heter Trollgarn, og en gang hadde garnet floket seg så grundig sammen at han utbrøt: Her har trollene moret seg!!

Han hadde i alle fall ikke ei troll til kjerring, for farmor var verdens snilleste dame.

Jeg fascineres av hva livet gjør med oss mennesker, og hvilke små og store hendelser som former oss til den vi har blitt. Å bli glad i er å legge grunnsteinen til et savn, er det noen som har sagt. Tenk om vi skulle reservert oss mot å bli glad i noen, i tilfelle at vi en dag skulle miste dem. Da hadde livet blitt stusselig.

Selv om det er vondt å savne, og vondt å sørge, så har vi minner som ingen kan viske ut. Lars Saabye Christensen sier det så fint:

Det er min eneste trøst i dag. At sorgen ikke har tilbakevirkende kraft. At sorgen i dag ikke kan viske ut fargene fra i går.

Kloke ord.

Men det er ikke alltid vi gjør kloke valg. Jeg har tatt noen feil valg i stort og smått, men heldigvis flest riktige. Jeg er spesielt glad for at jeg har valgt åpenhet, for innesluttethet har jeg prøvd, og det valgte jeg å velge bort.

Jeg byttet det mot noe mye bedre.

Jeg har valgt å se på flokene med nye øyne, og sier som farfar: Her har trollene moret seg. Han var helt sikkert oppgitt, men valgte en humoristisk snert, og fant noe positivt midt oppi all elendigheten.

Hvis du har opplevd noe selv, smått eller stort, gledelig eller smertefullt, så hjelper det ofte å dele. Du kan drysse glede over andre sånn at den dobler seg, eller ti-dobles, og hvis du setter ord på det som gjør vondt, så blir kanskje smerten halvert.  Og når alt er hulter til bulter, så kan du glede deg over et lite dikt:

 

Tallene og bokstavene
møttes en dag
og ville slåss.
Vi vinner alltid,
sa tallene.
Vi gir oss aldri,
sa bokstavene.
Dermed lå de der
hulter til bulter.

– Inger Hagerup –

 

Det finnes ikke et tall i verden som har hjulpet meg mer enn det bokstavene gjør, for jeg liker ikke å telle. Jeg setter bokstavene sammen til ord, og da glemmer jeg at jeg egentlig skulle gjøre andre ting i dag.

En, to tre, på det fjerde skal det skje, på det femte gjelder det, på det sjette smeller det, så nå må jeg begynne å vaske huset 🙂

 

 

3 kommentarer

Siste innlegg