Hvis jeg blir gjenfødt

 

….for det kan man jo aldri vite, så vil jeg bli mindre tankefull og mer raus mot meg selv. Mitt neste innlegg i lokalavisa, som er å finne i bladhylla førstkommende fredag, skal handle om nettopp raushet. Det er lett som en plett å være raus mot andre, mens jeg er min egen verste kritiker.

Jeg tipper at mange nikker gjenkjennede.

Jeg gjør alt jeg kan for å være den beste utgaven av meg selv HER og NÅ, selvfølgelig, for jeg vet jo ikke om jeg får en ny sjanse, slik at jeg kan skrelle bort det som er beskt og uspiselig. For alt jeg vet så kan eplet være råttent inne ved kjernen. Misforstå meg rett – det er ikke sånn at jeg må jobbe som en gal for å være bra nok altså, for my er allerede godkjent.

Det er mer enn godt nok, ja – helt suverent faktisk.

 

 

Jeg er flink til å rose andre, det kan jeg si med hånda på hjertet, mens jeg alt for ofte hakker på meg selv. Det er mye interessant å finne mellom to permer, og jeg er god på å lese andre som ei åpen bok – men hva med den boka jeg selv skal skrive?

Jeg vil ikke være en hakkekylling.

Ett sted måtte jeg begynne, så jeg introduserte innfallsmetoden. Jeg bestemte meg for at det skulle falle meg naturlig å sette pris på andre så fort jeg fikk en sjanse, og den sjansen har jeg hver morgen når jeg står foran speilet:

Flink pike kan du være selv!

 

Det funker å snu tankegangen, selv om det har vært et slit å komme dit. Det har kostet skjorta, så noen ganger er jeg dvask som en skureklut. Da tar jeg fram vaskebøtta og skrubber tak og vegger, for det gjelder å utnytte situasjonen.

Etterpå fortjener jeg et glass vin og litt Sørlandschips.

En trelitersdunk ryker fort, for jeg vasker MYE. ( neida, mamma, ingen grunn til bekymring – jeg overdriver en smule, selv om jeg hater smuler )

 

Jeg jobber sammen med mange flinke piker, for det er alt for få mannfolk i hjemmetjenesten. Jeg er glad i hele bøtteballetten, her representert ved tre av oss, for vi tar alltid vare på hverandre.

Her på huset er det takhøyde og omsorg som gjelder,

i enhver situasjon.

 

 

Her dukket det sannelig opp flere engler:

 

 

Jeg tror på engler. Når ting er som vanskeligst og jeg ikke ser noen løsning, så går jeg plutselig på et menneske som forandrer alt.

Herborg Kråkevik

 

0 kommentarer

Siste innlegg