Hvor skal du gå
når alle veier fører til en vegg
og i den veggen er et lite søkk
fra gamle møter med ditt hode?
Hvem hører du på
når alle snakker sant og sier hør
og du har hørt det tusen ganger før?
og du lurer på
hvor skal du gå?
du trenger en ny vei nå.

– Siri Nilsen –

I dag markeres Verdensdagen for psykisk helse, og finnes det en bedre måte å møte en slik dag på enn med åpenhet?

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stanget hodet mot den samme veggen, så her snakker vi ikke om et lite søkk. Veggen er av treverk, så vi snakker om et helt flisespikkeri. Jeg er verdensmester i å flisespikke, for jeg analyserer ALT opp og i mente.

Jeg vurderer å donere hjernen min til forskning (etter min død), så da skal forskerne få noe å bryne seg på. Det blir noe annet enn å forske på mus det, tenker jeg.

Jeg kjenner ingen som er så komplisert og vinglete som meg. 

Jeg sa til mamma i går:  Tror du jeg er manisk depressiv (altså bipolar)?  – Du er i alle fall manisk, pluss nogo attåt, jeg vet ikke hva.

Jeg tror hun ble litt overgitt over å høre at jeg har vasket rundt og endevendt huset i løpet av to uker, innimellom jobb og alt det andre. Jeg blir sånn når jeg grubler mye, for da kanaliserer jeg grublinga over i fysisk aktivitet.

Greit med alt som er unnagjort.

Jeg har gjort unna en depresjon også, men da ble det omvendt. Da mistet jeg alt av krefter og gjorde ingenting. Jeg hadde ikke engang krefter til å sove, spise eller prate. Det er helt sant.

Alle snakker sant, og alle ville meg vel, men jeg må gå min egen vei. Jeg er glad i mennesker men jeg er ikke spesielt glad i fysisk nærhet. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn, men sånn er jeg.

På det området er jeg som sneglen, som bærer huset sitt på ryggen. Da kan jeg krype inn i skallet mitt når som helst og hvor som helst. Noen ganger bærer jeg også med meg Styggen på ryggen. så da blir det tungt å gå i motbakker. Jeg tryner på flatmark, og sleper meg over gulvet. 

Selv om jeg går ned i vekt så er føttene blytunge.

Men en vakker dag vender det, og livet endevendes. Jeg ha i alle fall lært at jeg ikke skal være så kritisk til hva andre velger å gjøre med livet sitt, for jeg har ikke gått i deres sko.

Jeg trenger en ny vei nå.

Jeg trenger en vei uten reservasjon og tilbakeholdenhet. Jeg må være tro mot meg selv, for hvis ikke så kommer jeg aldri til å tro på andre.

Tro meg, for alle snakker sant.