Dette er et dikt til alle dem som har mistet noen ( selv om de forblir i hjertet ), til alle dem som savner, og til alle stjernene på himmelen  –

midt i vrimmelen.

Ei stjerne på himmel`n

Løft blikket og finn dæ ei stjerne,

ferr lyset e skapt for å verne,

mot alt som e mørkt og trist og litt kaldt,

sjå stjernan, dæm fins overalt.

Det finnes ei spesiell stjerne,

det e di som skin langt i det fjerne,

ho glitre og vise kårr hænn du ska gå,

ho lyse sånn at du kan sjå.

Ho skin alltid sterkast den stjerna,

ho sveve i sky sånn som terna,

ho e vakker og fri men aldri alein,

dæm e mang der som vise oss vei`n