Søster

 

I dag fikk jeg bekreftet det jeg alltid har visst, nemlig at kompetanse er mer enn karakterer på et vitnemål. Kompetanse er mer enn formell kompetanse, for det handler om personlighet og om personlig egnethet.

Det er fint å ha bevis på at man har fullført en utdannelse, men det beste beviset får man i møte med andre mennesker

Jeg ser det i blikket, om jeg har truffet blink eller ikke.

Jeg har hatt mattelærere som ikke har klart å lære meg en dritt, selv om de er glupe som få, eller fy, og har tellekanter på innleveringbøkene. Derfor fikk vi ikke lov til å ha skrivebøker med ringperm, for da ble bunken skjeiv. Den beste mattelæreren jeg noen gang har hatt, han hadde sine egne problemer å stri med, men han hadde ingen problemer med å lære meg matte.

Den fineste sykepleieren jeg noen gang har møtt, hun eier ikke videreutdanning men har det beste kliniske blikket i verden. Hun eier en omsorgsevne og har så mye opparbeidet kunnskap at hun kan slå hvem som helst med i støvlene. Den verste sykepleieren jeg noen gang har møtt, derimot, var operasjonssykepleieren som kjeftet meg huden full da jeg ved en feiltagelse tok hennes grønne tresko, som jeg ikke visste var hennes. Jeg var nemlig helt grønn, og skulle ut i observasjonspraksis i det aller høyeste. Hele dama oste arroganse.

Grønnskolling – tenkte jeg inni meg.

Etterpå tenkte jeg at hennes pasienter, de kunne være sjeleglade for at de var neddopet før hun kom inn i rommet.

Jeg har møtt leger som er høye på pæra, og glemmer aldri gynekologen som “tvang” meg til å gå tilbake til undersøkelsesrommet for å rulle ut nytt papir på benken. Jeg prioriterte nemlig å følge den skrøplige og stivbeinte dama tilbake til rommet sitt, dum som jeg var, og tenkte at DET ( noe så enkelt som å rulle ut litt papir),  det kan til og med DU klare – din oppblåste blære.

Jeg tenkte det bare inni meg, og det var nesten så jeg sprakk, men ettersom sykepleierstudenter var aller nederst på rangstigen på den avdelingen så valgte jeg heller å skjære tenner.

Det har jeg angret mye på i ettertid, at jeg ikke fortalte ham hvor David kjøpte ølet.

 

Jeg har stor tro på det kliniske blikk, og på personlig egnethet, for jeg ser det i hverdagen min hver eneste dag. Det kan oppsummeres i all sin enkelhet, for dette er ett av versene i en nydelig sang, som heter Hjertetru:

 

DU, DU SÅ AT Æ TRENGT Å FORSTÅ

EN SOM VA DER OG TOK VARE PÅ MÆ,

SOM VIRKELIG SÅ MÆ

DU, INGEN Å INGEN MEN DU

GJENNOM SKYA OG HIMMEL OG SOLA SOM SNUR

 VA DU DEN SOM GA HJERTET TRU.

 

Jeg har ingen biologiske søstre, men du og du så mange fine søstre jeg har.

 

1 kommentar
    1. Det er så sant det du skriver🙋Å set du skriver om mattelæreren, må jeg si jeg er enig med deg. Han var den beste læreren vi kunne hatt, bare så synd at ingen fortalte han hvor flink han var t å lære ifra seg😉👌

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg