( Ja, det er meg – som gaper over for mye )

 

Gå heim og kyss din kvardag!

– Helge Torvund –

 

Jeg er veldig glad i Helge Torvund sine ord og vendinger, for de treffer som oftest blink. Han anbefales på det varmeste, og enda hetere skulle det vise seg å bli.

 

Fløtemysosten er selve symbolet på kvardag for den er det sikkert mange som har på brødskiva kvar dag. Jeg har tydeligvis hatt sansen for brunost hele livet, men jeg synes den smaker best når jeg eter matpakka utendørs – enten på en fjelltopp eller aller helst på en holme.

Hvis jeg utfordrer høydeskrekken og klatrer helt til topps, for vannskrekk har jeg IKKE.

Det er flest hverdager, og dem setter jeg pris på. Jeg gleder meg til jul, det er ikke det, men jeg er enda mer glad i ordinære dager. Jeg liker bedre å gi bort en gave når ingen forventer å få noe. Hverdagen minner meg om de langsomme etterdønningene mellom Sletringen Fyr og fastlandet. Bårene har rukket å roe seg, og er et sted midt i mellom krig og sjelefred. Når jeg sitter i kajakken der ute så flyter jeg på en måte med innover mot land, i et jevnt og rolig og nesten søvndyssende drag.

Da er jeg uredd.

 

 

Jeg liker at det stilles forventninger til meg – på jobb. Hjemme er det annerledes. Hjemme blir jeg fort stressa over alt jeg bør og skal og må, selv om det er jeg som bestemmer. Eller kanskje det er djevelen på min venstre skulder som har regien, for der er jeg stiv som en pinne. Engelen på den høyre skuldra har visst dalt ned i skjul, for henne har jeg ikke sett på lenge.

Kanskje hun titter fram på lille julaften, når alt er i boks?

 

Jeg fikk forresten et tips i dag angående min stive nakke og skulder. Ei jeg jobber sammen med kom med et vidundermiddel som jeg kunne få teste om jeg ville  Klart jeg ville. De gjorde sånt kjerringene før i tiden også, lånte medisiner av hverandre. På baksiden sto det at jeg burde teste stiften på et lite område først. Det sto også at det skulle påføres et tynt lag.

Sykepleieren smurte tjukt på, for vondt skal vondt fordrive – og vondt ble det. Jeg holdt ærlig talt på å brenne opp, og trodde en stund at jeg hadde påført meg selv brannskade. Det sies at det er veldig varmt i helv*** så djevelen fikk i alle fall smake sin egen medisin.

Og medisinen hjalp, for jeg glemte helt at jeg var stiv i nakken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SISTE STIKK

 

OJ!! – her var det “folksomt”, du vil ikke tro det
for biene surrer rundt i mitt hode,
og biene hvisker – du må være sterk
for svakhet og tårer det er noe herk,
du må være småfrekk sånn at du kan stikke
for omsorg og kjærlighet liker vi ikke,
nei helst skal du være født med en brodd
se bare på oss, så langt vi har nådd.

Vi har det som mål å beskytte vår dronning
og elsker den gyldne smaken av honning,
men tro ikke at vi et brøkdels sekund
lar tankene dine få hvile en stund,
for vi byr fortvilelsen opp til en dans
og stikker med brodden så snart vi har sjans,
når du finner senga og sola tar kveld
da summer vi litt, men det visste du vel?

 

Ja, det vet jeg utmerket godt, for når jeg kryper under dyna og det blir stille i rommet så hører jeg selvfølgelig summingen bedre.

Det er enkel matematikk. ( …finnes det enkel matematikk? Ikke i MITT hode )

Derfor har jeg lagt en fluesmekker på nattbordet, og den fungerer på bier også. Jeg slår dem ned i støvlene og sover som en stein. Jeg våkner før hanen galer men det er fordi jeg legger meg rett etter Barne-TV.

Jeg nyter å ha god nattesøvn, for jeg vet hvordan det er å være søvnløs natt etter natt etter natt og så videre.

Det tok knekken på meg.

Eller, det var kanskje andre ting som tok knekken på meg før det endte med søvnløshet. Jeg vet ikke hvem som kom føst av høna og egget.

Vet du?

Og har du lest Bienes historie? Jeg gir den terningkast fem.