Tusen vingeslag
Året mitt har føltes litt som tusen vingeslag
men båret fram av oppdriften en ganske vanlig dag,
med vingespenn som bringer meg helt opp mot rosa sky
så hender det jeg svever fritt og er som født på ny.
Med nordavind som griper tak og triller meg omkull
da sjangler spurven hit og dit og kanskje er den full,
den leter etter redningen som sikkert er ei grein
nå gjelder det å gripe tak og ikke bli for sein.
For spurven den er ute støtt og ser det gryr av dag
naturen og en liten fugl de er på samme lag,
et svaberg svøpt i hav er både hans og hennes hjem
og ingen nordavind skal noen gang få skille dem.
Når havet er et speil og verden ligger frisk og ny
og him`len er et hoppeslott fra sky til sky til sky,
da kvitrer spurven lokkende at om jeg får den sjansen
vil du bli med til himmelen og danse fugledansen?
……….men………..
Er spurven er sånn fugl som tar all verden helt for gitt
da vil jeg heller være litt som havørna jeg gitt,
hun sitter på en topp og ser i fugleperspektiv
der har hun stålkontroll på andres og sitt eget liv.
Og bakom majestetisk holdning og en mengde fjær
så vet hun innerst inne ALLTID hvem hun faktisk er,
hun er den single, tøffe, blyge og beskjedne røya
som lever utihavet på ei øy som heter FRØYA.
