BLÅTIMEN

Når dagen ender har Vår Herre sendt

en liten time som lå der på vent

et pust i sivet på en fredet plett

som farges blå av himmelens palett.

 

En undringstime er oss alle gitt

en liten flik av blått jeg kaller mitt

et snev av tid som hvisker lett farvel

og legger seg til ro når det er kveld.

 

Blåtimen er noe av det fineste som finnes; akkurat den stunden mellom dag og natt som har en farge som ingen andre timer i døgnet  har.

Den er liksom over på et blunk.

DA er det fint å være ute, særlig når det er snø på marka – og skiføre.

Milla elsker blåtimen.

 

 

Det finnes mange ulike blåtimer i mitt hode – for eksempel blåtime-bad

 

 

og blåtime-padling

 

 

eller blå utepils midt på dagen

 

 

og blått hav så langt du ser.

 

 

Av og til har jeg blå dager, det vil si sånne dager som er fulle av melankoli og mye annet rart. Da går jeg meg vill i egne tanker, noe som ikke er å anbefale.

Hvor er den smale sti?

 

 

 

Vet dere forresten hva jeg gjør her?