Frøyawards 2018

 

Dette ble nesten litt for stort til å skrive om, for jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. For det første er jeg umåtelig stolt over å i det hele tatt bli foreslått til en pris, for det andre så gikk jeg videre og ble nominert i to kategorier, og for det tredje så vant jeg to priser.

Hvis noen hadde forespeilet meg dette for bare tre år siden så hadde jeg ledd dem opp i ansiktet, selv om jeg sjelden tannflirer. I går var et sjeldent øyeblikk, så da viste jeg tannrasta – uten at jeg var klar over det ja, for jeg husker nesten ikke noe av det jeg sa eller gjorde. Nervene lå tjukt utenpå.

 

 

På toppen min står det SOME DAY, ONE DAY

og den dagen var visst i går.

Her står jeg sammen med ordfører Berit og er sprekkeferdig av stolthet. Tenk å vinne prisen for Årets stemme og Årets navn. Jeg har ikke ord, og det passer dårlig når man blir kåret til årets stemme. Det er mye lettere å skrive, og det har det alltid vært, men jeg klarte meg faktisk forbausende bra oppe hos Tore ( på sporet ) Strømøy, som var kveldens konferansier.

Vi er Frøyapatrioter alle tre.

 

 

Ettersom jeg fikk to blomsterbuketter, og bare har EN blomstervase, så valgte jeg å gi den ene blomsten videre til ungdommen på Frøya, representert ved Åse. For noen dager siden så ropte hun på meg da jeg var på vei ut døra på jobb, og det gjorde hun bare for å si noe fint. Det er for meg et symbol på at ungdommen på Frøya ser deg, og bryr seg. De har vist et enormt engasjement gjennom aksjonen Krafttak mot Kreft i flere år, og det tror jeg skyldes at de selv har kjent det på kroppen. De har mistet nære venner, og her på Frøya har vi fått et helt nytt ord som heter Vildestyrke.

 

 

Jeg har stjålet noen bilder fra Frøya.no, og kunne rappet flere, men gå heller inn på nettavisen og les om alle de som ble foreslått, nominert, og de som til slutt vant.

Jeg synes at alle sammen er vinnere på en sånn kveld. Skybaren er også en vinner, for jeg er overbevist om at vi har landets flotteste hotell her ute i havgapet. Hotell Frøya vant prisen for Årets Bedrift, og jeg har fortsatt ikke innkassert ei hotellweekend for to som jeg vant i en fotokonkurranse i sommer.

Kanskje jeg tar med denne dama? Da blir det i alle fall hæla i taket, men akkurat nå er jeg bare utlada og takknemlig.

 

 

Jeg er overveldet og stolt, og synes det er stas å få disse utmerkelsene, selv om det er merkelig å stå i rampelyset. Der har jeg ikke vært før, men det er aldri for seint.

Jeg har lært av Pippi Langstrømpe: Dette har jeg aldri gjort før så det klarer jeg sikkert.

Det skjedde også noe annet, og veldig rørende, denne kvelden – noe som fortjener et eget blogginnlegg. Jeg har nemlig lært av bloggerne på topplista. De legger ut åte sånn at folk skal bli nysgjerrige. Nå skal jeg sjekke om det funker for meg også.

Vi snakkes 🙂

 

 

 

2 kommentarer
    1. Du er veldig dyktig, Tove og fortjener begge prisene!! Jeg kommer til å lese bloggen din framover med eller uten åte😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg