Havfrua og Havets datter
sanker dyrebare skatter,
samler dem i form av minner
midt i alt det blå vi finner,
hjertero og sjelefred
her blant bølgene et sted,
kan vi lidenskapen dyrke
for der finner vi vår styrke.
For det er en lidenskap, denne lengselen etter havet. I motsetning til meg så trives havfrua også under overflata. Jeg har aldri prøvd dykking, men er god på å balansere.
Tenk å bo sånn at vi kan sjøsette kajakken og padle til nærmeste uterestaurant, som ligger ved Rabben Marina. Ok, vi drakk en halvliter hver, men vi satt der leeeeenge. Etterpå padlet vi sakte hjemover.
Vi jaktet egentlig på niser denne kvelden, men de var visst på Hitra.
Og vi avsluttet kvelden på brygga – som seg hør og bør.
1 kommentar
Herlige ord! Gode bilder! Friske jenter! Alt stemmer!