Her slår de til!

 

 

I et lykkelig gys av et sekund

vet du med fotsålene

at dette er Jorden,

din barndomsheim mellom stjernene.

 

Hans Børli

Torsdag skal jeg ta på meg den gule skjorta ( Nei til vindkraft på Frøya ) og benke meg i kulturhuset for å overvære partilederdebatt.

Det har jeg aldri gjort før, ikke fordi at jeg ikke er samfunnsinteressert, men jeg har vært litt lunken og uengasjert når det kommer til politiske spørsmål. Veldig dumt egentlig, for sakene angår i høyeste grad alle sammen.

I år tror jeg at vindkraftsaken vil gjøre store utslag på valget. Om jeg kommer til å stemme grønt vet jeg ikke, selv om det er en av mine favorittfarger sånn til daglig.

 

 

Det har blitt skrevet mange kilometer om denne saken hvis vi legger det sammen, og det bygges kilometerlange veier innover i Frøyahauan. Nå har jeg ikke vært i Nessadalen på en stund, av forskjellige årsaker, men da jeg kjørte forbi i går så fikk jeg realiteten midt i trynet – og det FØR turbinene er fraktet inn og satt opp.

Grove inngrep i naturen, anleggsmaskiner, gjerder og hengelåser, oppholdsforbud.

Drit og dra!!

Drite kan de ikke gjøre, for de har tatt toalettet vårt, men de må gjerne dra dit pepper`n gror for min del. De som jobber der er satt til å gjøre en oppgave, så det er ikke dem jeg ønsker over alle hauger; jeg mener resten av systemet.

Jeg vet at konsesjonen er gitt og alt det der, men dispensasjonen gikk ut FØR TrønderEnergi satte spaden i jorda, og etter den dagen mener jeg vi har vært vitne til et skittent spill som omhandler ikke minst kameraderi. Jeg tror at ledelsen har kontakter både i regjering og mediehus, noe som gir dem enorm makt.

HER SLÅR DE TIL! – sto det med fete typer på forsiden av VG etter at to maskerte typer tredde svartsekker over de oppsatte overvåkningskameraene i Nessadalen. Ja, det fortjente å komme i avisa, men uten gode kontakter—–> ingen forside.

Jeg våger den påstanden.

Med tanke på alt som skjer i verden så hadde det holdt med en liten notis.

 

 

Både på Ja- og Nei-sida har enkeltpersoner gått langt over streken med tanke på ufine og grove kommentarer. Det er ødeleggende for alle parter, men netthets er vanskelig å kontrollere. Jeg håper at den oppvoksende slekt har bedre (nett)vett enn enkelte av debattantene.

Men heldigvis, de aller fleste er varme, glødende engasjerte mennesker med hjerte for Frøya, enten de er for eller i mot. Vi som er i mot synes det er forferdelig vondt at naturen får dype og irreversible sår. Jeg tror ikke at noen av oss aner hvilke dimensjoner det er snakk om før vindturbinene står der i all sin “prakt”. Når ei nærmest paddeflat øy er tvunget til å være vertinne for 14 turbiner som rager 180 meter over bakken, da blir det rent for mye.

Til sammenligning så er det høyeste punktet på Frøya 76 meter over havet.

 

 

Fiskevann går med i dragsuget, Smølalirypa utryddes, havørna går dukken, insektene tapetserer mastene, og mange små blomsterarter som jeg ikke vet navnet på forsvinner med et jafs. Lydløse er de heller ikke, rotorbladene, og er det noe jeg verdsetter meget høyt så er det stillhet. Stillhet er mangelvare, men til nå har jeg funnet den inni Frøya.

 

Det kjennes varmt innom meg

at alt jeg holder av, alt

som dufter av ville vinger,

er innerlig nær meg

hver gudskapte dag – her

mellom Jordens lågmælte undere.

Rart hvor lite et hjerte kan leve på

når alle kunstige behov

ligger igjen på en skrotplass

ved Melkeveien.

 

Hans Børli

 

 

2 kommentarer
    1. Så bra skrevet, riktig et godt innlegg. Dette må jeg like/dele – om jeg får det til. Vet knapt om jeg har delt blogginnlegg.
      Min kommune er i gang med samme greia, men kjører avstemning. Folkemøte i en av de nærmeste dagene.
      Det er sagt at har de allerede eksisterende vannkraftverka fått en oppjustering, vil det ha vært bedre utnytting av ressurser enn det som er i ferd med å skje nå.

    2. Så inderlig godt skrevet, takk. Jeg gruer meg til å sette foten på Frøya og se hva disse menneskene har gjort med mi barndoms øy😪

Siste innlegg