Kjærlighet ved første blikk?

 

Det er godt å lene seg mot en trestamme som har stått der i hundre år. Jeg var mye nede hos mine besteforeldre da jeg var yngre, for de bodde i samme hus som oss. Solide, trygge trestammer som sto støtt, og hadde ei tru som ikke var til å rokke.

 

 

Vi snakket om mye, men jeg angrer litt på at jeg ikke spurte og grov litt mer om deres oppvekst. Farfar mistet foreldrene sine og flere familiemedlemmer i Gjæsingulykka da han var liten gutt. Jeg visste det, men skulle gjerne ha visst mer om hvordan det føltes å være akkurat han.

Når møtte han farmor, og falt de pladask for hverandre?

 

Mormor og morfar på Frosta da, var det kjærlighet ved første blikk?

Den som bare hadde visst.

 

 

Jeg vet i alle fall at mamma og pappa møttes da hun jobbet på sykehuset – og han var pasient. Eller, det var vel ikke før etter at han ble utskrevet at det skjedde saker og ting.

Nesten som i en legeroman, bortsett fra at han jobbet på ligningskontor.

 

 

Jeg vet mye, det er mye jeg ikke vet, og noe har jeg kanskje ikke godt av å vite heller. Alle har et eget rom i hjertet som er bare sitt. Det jeg vet er at vi kanskje tar hverandre for gitt av og til.

Ikke for gitt i den forstand at vi ikke bryr oss, eller bryr oss om, for det handler ikke om akkurat det, men mer sånn at vi glemmer å være nysgjerrig.

Det er en fin ting å være nysgjerrig på livet – og på levd liv.

 

Og alle vet at jeg elsker ren poesi:

 

Å vera i livet
Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.
Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk,
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
– Halldis Moren Vesaas –

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg