Kjærlighetsgudinnen

 

 

 

FRØYA

Æ søng dæ ein sang tapre Frøya
blant svaberg og holma og skjær
e du sjølvaste livredningsbøya
standhaftig, men mæst av alt nær.

Inst i hjertet av øya legg hauan
der mose og myrull ska gro
som ei hildring mett i mot auan
bære der kan sjela finn ro.

Og over oss våke ein himmel
mens rundt ligg et blått diadem
i sjø`n sprætt ein makrellvrimmel
i reiret har føggel`n sett hjem.

Vi møte ofte motbør og vind
men meste vesst aldri håpet
regnskura rense svaberg og sinn
vi behøve kvar einaste dråpe.

Og ytterst mot vest der står løkta
et ly i mot vindross og regn
æ va der – og såg at ho bløkta
ho ga oss et tydelig tegn.

No ska vi endelig gi nåkka att
og da må du læn dæ på oss
ferr du e ein ven og kostelig skatt
så vi e beredt på å sloss.

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg